Beskrivelse
Maleriet viser Tilbedelsen av de vise menn som en intim og tett komponert scene. Nederst i midten ligger Jesusbarnet nakent på røde, hvite og jordfargede tekstiler og er blikkfanget for alle. Jomfru Maria, med mørkt hår og et opplyst ansikt, bøyer seg over ham, mens flere voksne figurer danner en uregelmessig sirkel rundt den nyfødte. De skjeggete mennene på sidene og øverst kommer nærmere med oppmerksomme og ærbødige gester; en av dem, nederst til høyre, bøyer seg dypt mot barnet. De mørke klærne, de rødaktige kappene og figurene som delvis trer frem fra skyggen, skaper en tilbaketrukket og nesten teatralsk scene.
Episoden tilhører fødselsfortellingen og er knyttet til åpenbaringen for de vise menn. Ifølge Matteusevangeliet kommer besøkende fra Østen for å hylle Jesusbarnet og gi ham gull, røkelse og myrra. Kristen tradisjon identifiserer dem som de vise menn og fremstiller dem gjerne som tre, i tråd med antallet gaver. I denne komposisjonen samler gruppen rundt barnet fortellingens mening om selve hyllesten snarere enn reisefølgets ferd. Scenen fremstår som et nært og menneskelig syn, der den religiøse høytideligheten springer ut av kroppene som står tett sammen, og oppmerksomheten de deler.
Barnet fungerer som komposisjonens andaktsmessige og fortellende sentrum: Den nakne kroppen og den horisontale stillingen står i kontrast til de voksnes tunge klær og gjør både sårbarheten og den åndelige betydningen tydelig. Jomfru Maria fungerer som bindeledd mellom den nyfødte og dem som kommer for å betrakte ham. De bøyde hodene og ansiktene som vender seg mot ham, gjør gruppen til en hyllestscene. De røde og lyse kappene som bærer ham, danner et høytidelig fargegrunnlag, mens skyggene som omslutter figurene i utkanten, skiller det hellige sentrum fra rommet utenfor.
Den ovale komposisjonen forsterker følelsen av omfavnelse og konsentrasjon. Verken arkitektur eller landskap trekker oppmerksomheten bort: Den mørke bakgrunnen fungerer som et stille rom der ansikter, hender, skjegg og stoff folder seg frem. Lyset samler seg om kvinnen i midten, barnets kropp og mannen som bøyer seg til høyre, og danner en diagonal akse gjennom gruppen. De karmosinrøde og jordfargede tonene bryter opp de svarte og brune feltene og tilfører rytme og dybde uten å svekke den tonale helheten. Kontrasten mellom opplyste flater og områder som oppslukes av skygge, leder blikket fra ansikt til ansikt, før det alltid vender tilbake til Jesusbarnet.
Disse virkemidlene knytter verket til Giuseppe Bazzanis dramatiske formspråk: et maleri med jordfarget og rødlig palett, tett grupperte figurer og et intenst lys som gjør en religiøs scene til en umiddelbar opplevelse. Det teatralske uttrykket skyldes ikke en romslig scene, men den visuelle tyngden i kroppene og figurene som gradvis trer frem fra den mørke bakgrunnen. Når man betrakter verket, kan man følge det sirkulære forløpet i blikkene, som begynner ved ansiktene langs kanten, samles om Jomfru Maria og ender hos barnet som ligger tilbakelent. Slik gjør komposisjonen tilbedelsen til en felles, nær og dypt andektig lysopplevelse.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.