Beskrivelse
Maleriet viser en allegorisk personifisering av vannet, bygget opp av en usedvanlig konsentrasjon av liv i vann. Fisk i ulike størrelser overlapper hverandre i en kompakt, vertikal masse og er flettet sammen med langstrakte, ålelignende skapninger, former av krepsdyr, en rødlig reke og en gren som minner om korall. Hvert dyr har gjenkjennelige trekk – øyne, skjell, finner, bein, skall eller antenner – men helheten fremstår som én fantastisk skikkelse. Den nesten svarte bakgrunnen omgir ansamlingen og får kroppene, som er ordnet fra øverst til nederst, til å virke som om de stiger opp fra et uutgrunnelig dyp.
I europeisk kunsttradisjon er vann ett av de fire elementene som kan fremstilles gjennom allegoriske skikkelser. Her viser det seg ikke som et landskap, en strøm eller et åpent hav, men som en skikkelse dannet av vesenene som lever i dette elementet. Assosiasjonen er umiddelbar: Fisk, krepsdyr og korallignende organismer gjør naturens mangfold til personifiseringens viktigste kjennetegn. Denne måten å samle gjenkjennelige elementer på for å skape et enhetlig bilde, hører til det fantasifulle formspråket Giuseppe Arcimboldo er særlig kjent for. Verket forvandler dermed en zoologisk oversikt til en allegorisk skikkelse, uten å trekke noe klart skille mellom naturtro observasjon og fantasi.
Opphopningen av skapninger antyder overflod, forvandling og en natur i stadig bevegelse. Fiskene er ikke isolert som studieeksemplarer; kroppene deres krysser hverandre, skjuler seg og dukker opp igjen, slik at blikket stadig beveger seg fra én form til en annen. Den rødlige grenen som minner om korall, forsterker forbindelsen til vannmiljøer og tilfører komposisjonen et vegetalt, forgrenet innslag. De varme tonene i skjell, øyne, skall og rødlige kropper trer frem mot mørket, som om hver detalj avdekker en del av livet under vann. Allegorien oppstår nettopp ved at mange skapninger blir til én identitet.
Formalt er verket organisert som en tett søyle som opptar nesten hele bildefeltets høyde. Det mørke rommet på sidene fungerer som en visuell ramme og samler oppmerksomheten om den sentrale massen, mens overlappingen skaper dybde uten å ty til et synlig landskap. Kroppenes retninger – horisontale, diagonale, buede eller vertikale – skaper en sammenvevd rytme som holder bildeflaten i spenn. Forskjellene i størrelse skaper flere inngangspunkter for blikket: En stor fisk fanger oppmerksomheten, men snart dukker det opp et øye, en antenne, en finne eller en skjelltekstur som leder videre til en annen skapning. Det varme lyset modellerer overflatene og fremhever deres nesten taktile nærvær.
I verket Vannviser Giuseppe Arcimboldo hvordan han fører sin karakteristiske samling av naturlige elementer sammen til et overraskende, fantastisk og allegorisk bilde. Variasjonen av fisk og organismer fungerer ikke som en enkel dekorativ opphopning: Den er metoden som gjør at et mangfold av former blir til én samlet skikkelse. Legg merke til hvordan den svarte bakgrunnen skiller hver kontur fra de andre, samtidig som den får skapningene til å se ut som om de smelter sammen. Verkets mening samles i dette visuelle paradokset: Jo tydeligere de enkelte skjellene, beina og antennene trer frem, desto klarere oppfatter man vannets enhet som verden, kropp og forestillingskraft.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.