Beskrivelse
Maleriet viser en vidstrakt jordbruksslette i området rundt Auvers. Den grønne, teksturrike åkeren fyller forgrunnen, der vegetasjonen reiser seg i et tett mønster av penselstrøk, avbrutt av små oransje og rødlige flekker. Lenger borte følger gule, okerfargede og grønne jordstykker etter hverandre, adskilt av jordstriper og furer som krysser terrenget. En rekke lave trær strekker seg langs horisonten, sammen med små, fjerne landlige former, mens den blå himmelen åpner seg over komposisjonen med store, lyse og avrundede skyer.
Tittelen plasserer dette blikket på landskapet i omgivelsene rundt Auvers-sur-Oise, en fransk landsby som er nært knyttet til Vincent van Goghs siste periode som kunstner. Dette er ikke en fortellende scene, men et konsentrert blikk på jordbrukslandskapets vidstrakthet, organiseringen av arbeidet på åkrene og lysets skiftende virkning på landskapet. Landskapsmaleriet med landlige motiver hadde en viktig plass i Van Goghs kunst, og her blir den dyrkede jorden selve hovedmotivet: et hverdagslig område som får intensitet gjennom fargene og overflatens rytme.
De stripete jordstykkene gir motivet en forbindelse til arbeidet med jorden, årstidssyklusene og landskapets kontinuitet. Furer og veier fungerer også som ledelinjer: De fører blikket fra gresset i forgrunnen mot horisonten, der trærne og de landlige formene gir landskapet målestokk og antyder nærværet av et menneskelig bosetningsområde. Over dem tilfører den skyfylte himmelen en skiftende dimensjon. Åkrenes horisontale stabilitet står i kontrast til skyenes bevegelse og skaper en balanse mellom varighet og forvandling.
Komposisjonen er bygget opp av påfølgende bånd: Himmelen opptar et stort område, den skogkledde horisonten fungerer som en overgangslinje, jordstykkene samler de kromatiske kontrastene, og vegetasjonen i forgrunnen bringer billedflaten nærmere betrakteren. Gult og oker trer tydelig frem mot det grønne, mens himmelens blåtoner og skyenes blågrå nyanser forsterker dybdefølelsen. De synlige, retningsbestemte penselstrøkene følger hvert elements egenart: De bøyer seg i skyene, blir tettere i gresset og går i rader over jordene. Slik blir ikke blikket stående stille, men beveger seg over terrenget fra forgrunn til bakgrunn.
I dette verket forvandler Vincent van Gogh et tilsynelatende enkelt landsbygdsmotiv til en komposisjon med stor visuell energi. Den uttrykksfulle behandlingen av farger og penselstrøk gjør observasjonen av omgivelsene til en selvstendig billedrytme, uten at landskapet mister sin gjenkjennelige klarhet. Slettens vidde kommer til uttrykk både gjennom rekken av jordstykker og gjennom den åpne himmelen, og horisonten opprettholder en vedvarende forbindelse mellom dyrket natur og livet på landsbygda. Det er verdt å legge merke til hvordan furer, fargebånd og skyer sammen leder blikket: I denne bevegelsen ligger styrken i Slette ved Auvers.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.