Beskrivelse
Maleriet viser to figurer under et tre med mange røde frukter. Til venstre vender en kvinne med rødbrunt hår og en lys kjole seg mot midten; armen hennes forlenger bevegelsen mot området der grenene og løvverket befinner seg. Overfor henne ser en mann med mørk hatt og blågrønn frakk i hennes retning. Begge befinner seg i forgrunnen, mens de tynne stammene, bladene og eplene mangfoldiggjør seg bak og rundt kroppene deres. Hagen fungerer ikke som et enkelt bakteppe: Den omslutter personene og gjør nærheten mellom dem til scenens kjerne.
Tittelen « Under epletreet» plasserer dette øyeblikket i et hverdagslig og frodig rom, langt fra en spesifikk historisk eller religiøs fortelling. Verket samler oppmerksomheten om et møte utendørs, i den tvetydige sonen der en samtale, en ventestund eller en følelsesmessig spenning kan uttrykkes gjennom kroppsholdningen og avstanden mellom to mennesker. Kvinnen og mannen er ikke adskilt fra omgivelsene; grenene binder dem sammen visuelt og får forholdet mellom menneskene til å virke som en del av hagens naturlige rytme. Slik får scenen en intim dimensjon, båret av den frodige vegetasjonen.
De røde eplene tilfører innslag av livskraft og fargemessig sensualitet mot det store innslaget av grønt, blått og oker. De gjentas over hele flaten og fungerer som en visuell puls som følger nærværet til figurene og holder blikket i bevegelse. Det tette løvverket gir dessuten en følelse av ly: Det begrenser landskapets åpenhet og samler opplevelsen i rommet de to personene deler. Nærheten mellom kroppene deres skaper en forventning om et møte, en samtale eller en følelsesmessig spenning, mens kontrasten mellom kvinnens lyse plagg og mannens mørke antrekk fremhever både forskjellen mellom dem og deres felles nærvær.
Den horisontale komposisjonen er tett befolket og gir knapt rom for hvile. En sentral stamme eller gren strekker seg opp mellom figurene som en samlende akse, og skiller dem samtidig som den knytter dem sammen. De tynne grenlinjene leder blikket i flere retninger, og de runde fruktene tilfører en insisterende rytme til maleriets overflate. Dybden skapes gjennom lag av blader, grener og fargeflekker snarere enn gjennom et åpent perspektiv. Rødt, oransje og korall skiller seg intenst ut mot de blågrønne tonene, mens lyse og mørke klær danner to menneskelige fokuspunkter i det tette løvverket. Det uttrykksfulle penselstrøket og forenklingen av naturformene får hagen til å vibrere rundt personene.
I dette verket av Edvard Munch er scenen i tråd med en uttrykksorientert side av formspråket hans: De sterke fargene, den sammenpressede naturen og forholdet mellom figurene gjør en hverdagssituasjon til en ladet psykologisk opplevelse. Hagen fremstår samtidig som et sted preget av overflod og som et omsluttende rom, der hver gren bidrar til å forsterke nærheten. Legg merke til hvordan eplene ikke bare identifiserer omgivelsene, men også strukturerer rytmen i hele maleriet: Mellom de røde glimtende eplene blir de to figurene stående i et øyeblikk av gjensidig nærvær, og landskapet forvandler dette møtet til et bilde på sanselig livskraft og følelsesmessig spenning.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.