Beskrivelse
Arbeidet "The Real End" av Paul Gauguin, som ble avsluttet i 1892, fanger en essens av dyp symbolikk og en lengsel etter den primitive som definerer mye av den kunstneriske produksjonen av den post -impresjonistiske læreren. I dette stykket presenterer Gauguin en tur til det skjulte og det mystiske, der den visuelle fortellingen utspiller seg gjennom en rik palett, avgrensede former og en komposisjon som fremkaller spenningen mellom ideal og virkelighet.
Når du observerer "den virkelige enden", blir oppmerksomheten umiddelbart fanget av sammensetningen. Maleriet er delt inn i to hovedseksjoner: toppen der menneskelige figurer er funnet og bakgrunnen som omslutter et naturlig landskap, som er et tilbakevendende kjennetegn i Gauguins arbeid. Denne strukturen gir en følelse av dybde og samtidig, som om arbeidet inviterer oss til å utforske både fysisk og metafysisk plan. I forgrunnen stiger figuren til en mann til høyre, mens komposisjonen er balansert av tilstedeværelsen av en annen figur til venstre som ser ut til å være forankret i kontemplasjon, noe som antyder en dyp forbindelse mellom karakterene og naturen.
Bruken av farger er en annen av de særegne egenskapene til dette arbeidet. Gauguin bruker intense og mettede toner som genererer en følelse av uvirkelighet og følelser. Røde, grønne og gule livlige skaper en lastet atmosfære, der hver nyanse ser ut til å ha en skjult betydning. Denne kromatiske tilnærmingen, langt fra å være bare dekorativ, fungerer som en essensiell fortellende komponent som lar betrakteren føle den emosjonelle belastningen på scenen som er representert. Den lastede atmosfæren som fremgår av fargene, sammen med tilbøyeligheten til forenklingen av formene, gjenspeiler Gauguins søk etter åndelighet og ønsket om å overskride hverdagens virkelighet.
Tallene som er til stede i "The Real End" har en nesten mytisk luft; De ser ut til å legemliggjøre en dialog mellom det jordiske og det guddommelige. Representasjonen av mennesket, kledd i en sarong, fremkaller kulturelle tradisjoner i Sør -Stillehavet, noe som alltid fascinerte Gauguin og påvirket arbeidet hans etter overføringen til Tahiti. Mens mange av hans samtidige berømmet modernitet og industrisamfunn, flyttet Gauguin bort og lette etter autentisitet i det primitive, som oversettes til hans gnidning med det symbolske og åndelige i hans verk. Dette søket blir følbar i "The Real End", der figurene ser ut til å være i kontemplasjon av liv og død, et tilbakevendende tema i kunstnerens verk.
I tillegg er det interessant å vurdere at "den virkelige enden" er symbolsk for den syntetiske stilen som Gauguin utviklet i karrieren, der den direkte observasjonen av naturen er kombinert med personlig og emosjonell tolkning. Teknikken for å bruke tykke malingslag og bruk av flate farger husker en dialog med tradisjonene med gravering og middelaldersk maleri, som gir verket en rik tekstur som inviterer betrakteren til en nesten taktil nærhet. Denne bruken av farge og form beveger seg bort fra den realistiske representasjonen, som gjør at tilskueren kan fordype seg i en visuell opplevelse som overskrider tid og sted.
"The Real End" er ikke bare en spesiell representasjon i hovedpersonens liv; Det er et ekko av bekymringene til en kunstner som forsøkte å forstå sin plass i en verden i transformasjon. Arbeidet kan sees på som en sosial kommentar til livet i kolonier og kulturelt tap, samtidig som vi inviterer oss til å finne vår egen mening i det skjulte budskapet. Oppsummert er Gauguins arbeid fortsatt et vitnesbyrd om en lengsel etter å gjenoppdage det essensielle i menneskelig erfaring, gjennom linsen til kunstnerisk fantasi.
KUADROS ©, en berømt maling på veggen din.
Håndlagde oljemalerier, med kvaliteten på profesjonelle kunstnere og den særegne forseglingen til KUADROS ©.
Bilder reproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi pengene dine 100%.