Beskrivelse
I maleriet Sunflowers av Claude Monet, datert til 1881, står betrakteren foran en eksplosjon av lys fanget i olje. Selv om tittelen umiddelbart kan vekke assosiasjoner til Vincent van Goghs berømte serie med solsikker, befinner vi oss her i et annet univers, mer flytende og vibrerende, hvor fargen ser ut til å pulserer i takt med betrakterens øye. Monet, som far til impresjonismen, har som mål mindre å gjenskape objektene enn å fange lysstrømmen som går gjennom dem. Og i dette verket spesielt, oppnår han det med en uanstrengt eleganse.
Maleriet viser en generøs bukett med solsikker plassert i en keramikkvase, plassert på et rødt stoff som ser ut til å flyte over bordflaten som varm lava. Solsikkene er ikke ordnet med presisjonen til en akademisk stilleben, men vokser og sprer seg i flere retninger, noen med hodene hevet, andre bøyd av sin egen tyngde. Denne noe uordnede vitaliteten forsterker ideen om at Monet ikke søker å fryse et perfekt øyeblikk, men å antyde livet slik det er: i konstant endring, i ferd med å visne eller blomstre.
Det som er spesielt fengslende, er behandlingen av fargen. De pulserende gule av kronbladene smelter sammen med brennende oransje og røde, men også med kalde grønne i bladene, som faller som tykke fosser. Bakgrunnen, en blågrå nyanse med lavendelfargede innslag, unngår å konkurrere med de blomstrende fargene, men gir en subtil kontrast som får solsikkene til å skille seg ut med mer intensitet. Monet maler lys mer enn objektene: vasen, for eksempel, er knapt en beholder, men blir i stedet en overflate hvor fargen reflekteres, vibrerer, transformeres.
Det er ingen menneskelige figurer i dette verket. Den eneste “karakteren” er selve buketten, som får en nesten teatralsk tilstedeværelse. Faktisk har maleriet noe av et portrett. Hver blomst ser ut til å ha sitt eget uttrykk: noen ser glade og åpne ut, andre nedstemte eller forsiktige, som om vi står overfor en gruppe individer som poserer uten å ville det.
Merkelig nok er dette maleriet av solsikker ikke en del av en serie som andre mer kjente verk av Monet — som Nymfer eller Katedralen i Rouen — men kan leses som en del av en fase med blomsterutforskning som kunstneren utviklet under oppholdet sitt i Vétheuil, i årene etter døden til kona Camille. Det er en tid hvor maleriet blir et fristed, og hagen, en trøst. I denne konteksten er disse solsikkene ikke bare en estetisk øvelse, men kanskje en måte å stoppe tiden på, å holde fast ved livet gjennom fargen.
Monet malte få stilleben sammenlignet med sine landskaper eller utendørsscener, noe som gjør dette verket spesielt verdifullt. Her kan man sette pris på hans mesterlighet i å påføre tykke og impasto penselstrøk som nesten føles skulpturelle, men som på en viss avstand smelter sammen i en omsluttende optisk vibrasjon. Det er det samme prinsippet som styrer mange av hans verk: å male ikke det som sees med øynene, men det som føles når man ser.
Maleriet Sunflowers Monet inviterer oss, da, til å se lenger enn blomsten, objektet, vasen. Han kaller oss til å la oss bli båret av energien i maleriet, av den livlige impulsen som eksploderer i hvert vridd kronblad, i hver ustabile skygge, i hver flekk som antyder mer enn den definerer. Og i denne handlingen av å se, avsløres noe intimt og sant: ikke bildet av noen solsikker, men sjelen til lyset som får dem til å eksistere.
KUADROS ©, et berømt maleri på veggen din.
Reproduksjoner av håndmalte olje-malerier, med kvaliteten til profesjonelle kunstnere og det karakteristiske merket til KUADROS ©.
Reproduksjonstjeneste for malerier med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi 100% av pengene dine.