Beskrivelse
Maleriet Skulptur viser en naken kvinneskikkelse, stående i helfigur, som midtpunkt i en vertikal, rikt ornamentert komposisjon. Det mørke håret og den bøyde høyre armen trer frem mot en bakgrunn fylt av ansikter, hoder og søyle- eller pidestallignende strukturer. På begge sider ses en urne av klassisk utseende, volutter, løvverk og blomstermotiver; i det midtre feltet understreker fragmenter av inskripsjoner med store bokstaver scenens emblematiske karakter. Et stort, blekt ansikt dominerer den øvre delen, mens et annet kvinnehode, kronet med et planteornament, trer frem langs den nedre kanten og tilfører komposisjonen en menneskelig skikkelse til.
Verket kan leses som en kvinnelig allegori over skulpturen, en personifisering av kunstdisiplinen legemliggjort i menneskekroppen. I den vestlige allegoriske tradisjonen fremstilles kunstene ofte som kvinneskikkelser omgitt av attributter, arkitektur og ornamentale motiver som identifiserer deres symbolske felt. Her plasserer urnen, pidestallene og de klassiske formene scenen i et forestillingsunivers preget av kulturell autoritet og kunstnerisk minne. Bokstavene som er synlige på begge sider, blant dem en gruppe som ligner «SCVLPTVR», fungerer som programatiske tegn som leder tolkningen uten å gjøre komposisjonen til en konkret mytologisk fortelling.
Den sentrale kroppen fungerer samtidig som en menneskelig tilstedeværelse og som kunstnerisk materiale: en levende skikkelse plassert innenfor en ramme som minner om relieff, skulptur og arkitektonisk utsmykning. Opphopningen av ansikter utvider temaet om det menneskelige og skaper inntrykk av et galleri av skulpturelle skikkelser rundt hovedallegorien. Det øverste ansiktet, blekt og nesten svevende, tilfører en spøkelsesaktig dimensjon, mens de mørkere ansiktene på sidene forsterker den psykologiske kontrasten. Hodet nederst, delvis beskåret, utvider dette repertoaret av skikkelser og får betrakteren til å oppfatte verket som en symbolsk sammenstilling snarere enn en hverdagsscene.
Den vertikale og nesten symmetriske strukturen leder blikket fra det store ansiktet i bakgrunnen til den nakne kroppen og deretter til hodet langs den nedre kanten. Søylene, ornamentene og innskriftene fungerer som avgrensende linjer som strukturerer en visuelt svært tettpakket flate. Paletten av elfenbenshvitt, krem, grønnlig grått, svart og dempet grønt skaper et aldrende lys, som om skikkelsene trådte frem fra en patina eller en drøm. Kontrasten mellom den lyse sentrale kroppen og de mørke ansiktene ytterst skaper dybde uten bruk av et naturalistisk rom; volumet oppstår gjennom overlapping, størrelsesforhold og elementenes rytme.
I dette verket av Gustav Klimt knyttes integrasjonen av menneskefigur, allegori og ornamentikk til et kunstnerisk formspråk som balanserer figurativ tegning med dekorativ oppbygging av tette flater. Komposisjonen gjør skulpturen til en visuell idé: Den fremstiller ikke bare en kunstart, men organiserer også hele omgivelsene som et arkiv av kropper, ansikter, inskripsjoner og klassiske former. Legg merke til hvordan den sentrale figuren forblir rolig mens rammen utfolder seg rundt den; spenningen mellom kroppslig stabilitet og ornamentisk overflod rommer verkets mening.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.