Beskrivelse
Kunstnerens selvportrettmaleri Camille Pissarro er et imponerende kunstverk som skiller seg ut for flere interessante aspekter. For det første er den kunstneriske stilen som brukes av Pissarro i dette verket impresjonisme, som er preget av dens vektlegging av lys og farge, samt bruk av løse og spontane penselstrøk for å skape en følelse av bevegelse og liv.
Sammensetningen av maleriet er også veldig interessant, siden Pissarro har valgt å fremstille seg selv i profil, noe som lar ham vise profilen sin og blikket på samme tid. I tillegg skaper kunstnerens plassering og skuldre en følelse av dynamikk og bevegelse, som om han var i ferd med å snu hodet for å se på noen eller noe ut av maleriet.
Når det gjelder fargen, har Pissarro brukt en veldig myk og delikat palett, med pastell- og grå toner som skaper en rolig og stille atmosfære. Lyset som lyser opp kunstnerens ansikt er også veldig interessant, siden det ser ut til å komme fra en ekstern kilde og skaper en følelse av dybde og volum i ansiktet.
Maleriets historie er også veldig interessant, siden hun ble malt i 1900, da Pissarro allerede var 70 år gammel og var på slutten av karrieren. Det er et av få malerier der han fremstilte seg selv, noe som gjør det til et veldig personlig og emosjonelt arbeid.
Endelig er det noen lite kjente aspekter ved dette maleriet som gjør det enda mer interessant. For eksempel er det kjent at Pissarro måtte kjempe mot sykdom og blindhet de siste årene, noe som gjør dette maleriet enda mer rørende og betydelig. I tillegg sies det at Pissarro var inspirert av Velázquez sitt arbeid med å skape dette maleriet, som demonstrerer hans interesse og beundring for de store mestere i kunsthistorien.