Beskrivelse
Maleriet viser Sofonisba Anguissola i et halvfigurss selvportrett, med hodet lett vendt mot betrakteren og blikket rettet fremover. Lyset faller særlig på ansiktet, mens det mørke håret, som er kjemmet bakover, går i ett med den dype bakgrunnen. Kunstneren har på seg et svært enkelt svart plagg, fremhevet av en lys blondekrage eller rysjekrage. Nede til venstre hviler en hånd og underarmen på et delvis synlig spinett av tre, noe som knytter figuren direkte til musikkutøvelsen.
Verket føyer seg inn i tradisjonen med selvportretter som en bekreftelse av identitet. Sofonisba Anguissola var en italiensk maler som særlig er kjent for sine portretter og selvportretter, en sjanger der den fysiske fremstillingen kombineres med etableringen av en sosial tilstedeværelse. Her fremstår kunstneren som knyttet til musikken og en dannet oppvekst: Instrumentet fungerer ikke bare som et supplement til portrettet, men som en del av bildet av en kultivert kvinne, bevisst på sine evner og sin posisjon. Scenen gjør en individuell fremstilling til en bredere erklæring om kunstnerisk og personlig identitet.
Spinettet og hånden som hviler på det, fungerer som symboler på kultur, utdanning og mestring av en aktivitet som forbindes med hofflivet. Blondekragen er et synlig tegn på fornemhet og omhu i klesstilen, i kontrast til den omsluttende enkelheten i den svarte kjolen. Det direkte blikket forsterker selvportrettets karakter: Figuren forsvinner ikke i en tilfeldig handling, men trer frem med en fast tilstedeværelse overfor betrakteren. Den mørke bakgrunnen samler betydningen rundt ansiktet, kragen og gesten, mens diagonalen som dannes av armen og instrumentet, balanserer portrettets vertikale linjer.
Komposisjonen er lukket og vertikal, med figuren plassert til høyre og instrumentet som delvis opptar det nedre venstre hjørnet. Denne plasseringen skaper en motvekt mellom ansiktets stillhet og håndens diagonale bevegelse. Det varme, konsentrerte lyset former ansiktstrekkene og skiller hodet fra bakgrunnen uten å bryte med det overordnede, nøkterne uttrykket. De svarte og brune tonene danner en mørk grunntone, avbrutt av ansiktets hudtoner og blondens lysende kremfarge. Hudens mykhet, kragens mønster og treets overflate danner en rekke teksturer og kontraster som leder oppmerksomheten mot portrettets viktigste kjennetegn.
Maleriet er i tråd med betydningen Sofonisba Anguissola la på portrettet og selvportrettet, gjennom en oppmerksom betraktning av modellens ansiktstrekk, klær og sosiale fremtoning. Det nøkterne uttrykket reduserer ikke betydningsrikdommen; tvert imot lar det hvert element bidra til å forme identiteten. Det opplyste ansiktet, pipekragen og hånden på spinettet inngår i ett og samme bilde: Kunstneren fremstiller seg samtidig som individ, lærd kvinne og fortolker av sin egen sosiale posisjon. Det vedholdende blikket gjør denne nøkterne musikkscenen til en markering av kunstnerisk nærvær.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.