Beskrivelse
Maleriet viser et høyt, rødt tårn med gitterverk som strekker seg opp langs komposisjonens sentrale akse. Konstruksjonen av vertikale og diagonale bjelker omfatter en stor bue nederst, plattformer, gangbroer og åpne støtter som lar betrakteren se strukturen nedenfra i et oppadrettet perspektiv. Rundt denne arkitekturen folder det seg ut buede og voluminøse former i beige, grått, blekblått og hvitt, mens en lys skive trer fram øverst til høyre. Skjematiske linjer løper gjennom rommet, og i det nedre venstre hjørnet tilfører en håndskrevet inskripsjon scenen et grafisk preg.
I Robert Delaunays kunst hører tårnet hjemme i forestillingsverdenen rundt arkitektonisk modernitet og ingeniørkunst som billedmotiv. Kunstneren viet en rekke verk til Eiffeltårnet og de visuelle forvandlingene i den moderne byen, men her framstilles ikke arkitekturen som en bygning beskrevet på en bokstavelig måte. I Samtidig tårnartikuleres den gjenkjennelige konstruksjonen gjennom fargeflater, kurver og overlappende rytmer, i tråd med en sensibilitet knyttet til orfismen. Verket plasserer dermed bygningen i en dynamisk opplevelse der det å betrakte betyr å oppfatte materie, rom, bevegelse og lys samtidig.
Tårnet fungerer som et bilde på teknologisk modernitet: Metallskjelettet synliggjør konstruksjonens logikk og gjør ingeniørkunsten til en visuell begivenhet. Buen og gangbroene gir rommet en nærmest gangbar skala, selv om ingen personer befinner seg der; betrakteren følger nivåene i tankene og beveger seg oppover. Rundt konstruksjonen virker de buede formene som ekspansive krefter som forstyrrer dens geometriske stabilitet. Den hvite skiven samler oppmerksomheten som et abstrakt lyspunkt, mens kontrasten mellom tårnets røde farge og omgivelsenes kjølige og jordnære toner forsterker spenningen mellom struktur, atmosfære og bevegelse.
Komposisjonen er vertikal, sentrert og stiger oppover. Diagonalene i konstruksjonen leder blikket fra de utskrådde bena og buen mot de øvre plattformene, og skaper en sammenhengende bevegelse helt opp til maleriets øvre kant. I kontrast til denne lineære disiplinen tilfører bakgrunnen brede kurver, omsluttende fargeflater og retningsskifter som hindrer at arkitekturen blir isolert. Den rustne rødfargen fungerer som et kromatisk fokuspunkt og binder tårnet sammen, mens beige, grått, blått og hvitt skaper dybde gjennom kontraster, ikke ved hjelp av et konvensjonelt perspektiv. De håndskrevne, skjematiske linjene forlenger tegningen utover rammeverket og får rommet til å virke som om det fortsatt er i ferd med å forandre seg.
Verket sammenfatter sentrale trekk ved Robert Delaunays formspråk: interessen for moderne arkitektur, den dynamiske oppdelingen av rommet og en fargeforståelse basert på rytme og samtidige kontraster. Tårnet er fortsatt umiskjennelig til stede, men slutter å være en enkel gjenstand og blir i stedet et felt av forbindelser mellom diagonaler, sirkler, flater og tomrom. Legg merke til hvordan den nedre buen forankrer komposisjonen, mens kurvene rundt setter den i bevegelse. Det er i denne spenningen mellom metallets soliditet og fargens flyt at styrken i Samtidig tårn: en arkitektur som betraktes både som form og som visuell energi.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.