Beskrivelse
Maleriet viser vestfasaden på Rouen-katedralen på nært hold, så tett på at tårnene og portalene går utenfor lerretets kanter. Til venstre ruver et massivt tårn; i midten skimtes det store rosevinduet som en mørk flekk over hovedportalen, mens gotiske spir og pinakler tegner seg mot en blågrå himmel. Hele steinflaten ser ut til å vibrere under et tett lag av penselstrøk i blått, rosa, oker og hvitt. Rouen-katedralen gjør arkitekturen til en studie i lys.
Notre-Dame-katedralen i Rouen i Normandie er en av Frankrikes fremste gotiske bygninger. Tidlig på 1890-tallet malte Claude Monet over 30 motiver av fasaden fra nesten samme synsvinkel, og fanget hvordan utseendet endret seg med tiden på dagen, været og årstiden. Serien har blitt et av impresjonismens mest ambisiøse uttrykk.
Det egentlige motivet er lyset og tidens gang, snarere enn selve bygningen. Katedralen, et symbol på bestandighet og tro, blir her en foranderlig, nesten uhåndgripelig overflate som bare eksisterer slik blikket oppfatter den i et bestemt øyeblikk. Den massive steinen løses opp i farge og atmosfære.
Det vertikale, tett beskårne utsnittet utelater plassen og omgivelsene og tvinger blikket mot fasaden rett forfra. Tårnets vertikale linjer og støttepilarene strukturerer komposisjonen, mens portalbuene og rosevinduet tilfører buede former. Fargepaletten veksler mellom blålige og fiolette skygger og varme innslag av rosa og oker, uten skarpe konturer: Hver form trer fram gjennom lag på lag med farge.
Monet påførte malingen i tykke, ru lag som etterligner steinens tekstur og fanger lyset i overflaten. Denne håndmalte oljemalerireproduksjonen på lerret gjenskaper de tykke penselstrøkene og den vibrerende fargebruken, slik at fasaden beholder originalens lysende og foranderlige uttrykk.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.