Beskrivelse
Maleriet «Orientalsk arkitektur» viser et forestilt bylandskap, bygget opp av tårn, blokker og geometriske flater som samler seg langs det sentrale feltet. Strukturene i oker, oransje, rosa og grønt reiser seg uregelmessig mot en grågrønn bakgrunn, mens en stor oransje flate fyller den nedre delen. Noen former minner om kompakte bygninger, andre om trappeformede tårn eller vertikale landemerker som stikker opp fra helheten. Ingen menneskeskikkelser konkurrerer med arkitekturen om oppmerksomheten: Byen, redusert til grunnleggende volumer, blir scenens egentlige hovedmotiv.
I stedet for å skildre en gjenkjennelig by foreslår verket en mental arkitektur, en form for bylandskap filtrert gjennom fantasien. Betegnelsen «orientalsk» viser til en kulturell referanse som antydes av tittelen, samtidig som komposisjonen unngår å knytte motivet til en bestemt region eller arkitektonisk tradisjon. Bygningene er samlet som et fellesskap av former, uten gater eller konvensjonelle perspektiver som leder mot et bestemt sted. Slik knytter maleriet seg til en moderne landskapsforståelse, der rommet ikke kopieres bokstavelig, men omorganiseres for å uttrykke en følelse av by, avstand og rytme.
De kubiske og prismatiske volumene fungerer som en visuell sammenfatning av det urbane: Byen er redusert til blokker, fasader og overlappende flater. De høye strukturene med trappeformede konturer skaper et vertikalt hierarki, som om enkelte bygninger hadde rollen som tårn eller landemerker i landskapet. Kontrasten mellom de varme bygningene og den dempede grønne bakgrunnen skiller arkitekturen fra omgivelsene, men lar dem også eksistere sammen i en rolig, nærmest svevende atmosfære. Det oransje feltet nederst kan leses som et grunnplan eller en omgivende flate som bærer helheten og forsterker inntrykket av en by betraktet på avstand.
Den horisontale komposisjonen leder blikket fra venstre mot høyre, selv om tårnene bryter denne bevegelsen med vertikale impulser. De uregelmessige planene, som er skjøvet inn over hverandre, skaper dybde uten å ty til naturalistisk perspektiv: Forskjeller i farge, størrelse og overlapping er nok til å antyde nærhet og avstand. Den varme paletten av oker, oransje, gyllengult og rosa får større intensitet mot bakgrunnens grønne toner, og kontrasten får arkitekturen til å tre frem visuelt. Penselstrøkene og den flekkete teksturen hindrer geometrien i å virke kjølig; flatene beholder en malerisk vibrasjon som myker opp konturene og omslutter scenen i et lett tåkedisig lys.
I denne forstand er verket forenlig med den tydelig gjenkjennelige tendensen hos Paul Klee til å forenkle virkeligheten på poetisk vis gjennom geometriske former, fargeplan og assosiasjoner som vekker forestillinger. I Orientalsk arkitektur, fungerer arkitekturen ikke som en oversikt over bygninger, men som et språk av rytmer, høyder og fargerelasjoner. Legg merke til hvordan de vertikale tårnene balanserer den utstrakte oransje basen, og hvordan blokkene i midten gjør byen til en nærmest musikalsk struktur. Resultatet er et rolig og drømmeaktig bylandskap der arkitekturmotivet blir til en visuell meditasjon over det bygde rommet.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.