Beskrivelse
Maleriet viser Orfeus som fortryller dyrene inne i en frodig skog. Musikeren står i den venstre delen av lysningen, oppreist mellom trestammene og kledd i draperte stoffer, mens han holder et strengeinstrument og fører buen over det. Foran ham samler det seg en mengde skapninger: En hjort med forgrenede gevir dominerer midten, ledsaget av en annen hjort, sauer, geiter, mørkpelsede pattedyr og et stort storfe. I forgrunnen fullfører vannfugler og fjærkre scenen. Den lave vegetasjonen knytter disse gruppene sammen med en lys åpning i bakgrunnen.
Episoden hører til forestillingsverdenen rundt Orfeus, en berømt musiker og poet fra gresk mytologi. Tradisjonen tillegger musikken hans en kraft som kan bevege dyr, trær og hele naturen. Maleriet gjør denne legendariske evnen til en synlig scene: Ulike arter samles rundt musikeren i en nesten seremoniell ro. Fortellingen fremstilles ikke som en voldelig bragd, men som en kortvarig stans i naturens orden foran musikkens makt.
Mangfoldet av dyr gjør lysningen til et harmonisk rom. Hjorten i midten, med sine høye gevir og oppreiste hals, fungerer som et visuelt bindeledd mellom Orfeus og mengden som har samlet seg; sauene og fuglene gir scenen et pastoralt preg, mens nærværet av både landdyr og vanndyr utvider dens symbolske rekkevidde. Musikken fungerer både som et fortellende kjennetegn ved skikkelsen og som et samlende prinsipp: Ulike kropper, størrelser og bevegelser inngår i den samme oppmerksomme pausen. Skogen blir dermed en naturlig scene som er underlagt fortryllelsen.
Den horisontale komposisjonen er tett befolket, men Orfeus’ vertikale skikkelse etablerer det første orienteringspunktet. Fra instrumentet beveger blikket seg mot hjorten og fortsetter gjennom mengden av dyr til forgrunnen, der fuglene tilfører en mer oppstykket og nær rytme. De mørke trestammene rammer inn scenen og samler lyset i lysningen og bakgrunnen, slik at dybden skapes gjennom lag på lag av løvverk, kropper og åpent landskap. Dype grønntoner, brunt og oker danner et jordnært grunnlag, avbrutt av kremhvitt, dempede rødfarger og himmelens blågrå tone. Det filtrerte lyset gjør samlingen teatralsk uten å skille den fra de naturlige omgivelsene.
Oppmerksomheten på dyr, landskap og tett befolkede scener inngår i en sensibilitet knyttet til Francesco Bassano og det bassanesiske miljøet. Her organiserer overfloden rommet og gjør mytens ekstraordinære dimensjon håndgripelig. Musikerens rolige vertikalitet står i kontrast til mangfoldet av positurer, halser, vinger og gevir rundt ham. Mellom Orfeus’ konsentrasjon og dyrenes stillhet gjør maleriet skogen til et bilde av naturen samlet rundt ett eneste lydsenter.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.