Beskrivelse
Maleriet viser kjøkkenhagene på Montmartre sett ovenfra, som et vidstrakt mosaikk av dyrkede teiger som strekker seg mot horisonten. Rader med vegetasjon, gylne og grønne åkre, tregjerder og jordstier deler landskapet inn i flere plan. En lys sti kommer inn fra nedre høyre hjørne og leder blikket mot midten, mens små skur og landlige bygninger med rødaktige tak ligger spredt mellom åkrene. Nær horisonten, litt til høyre for midten, ruver en vindmølle som det viktigste vertikale landemerket under en vid himmel i blågrå toner.
Tittelen plasserer scenen på Montmartre, en historisk bydel i Paris som tradisjonelt også forbindes med gamle vindmøller og et landskap preget av byens landlige utkant. Verket skildrer dermed en tid da jordbruksliv, veier og enkle bygninger var en del av stedets særpreg. I stedet for å gjøre omgivelsene til et rent bymotiv behandler Vincent van Gogh dem som et åpent landskap, der menneskenes nærvær kommer til uttrykk gjennom inndelingen av teigene, skurene og sporene etter arbeidet på markene.
Vindmøllen samler en stor del av komposisjonens visuelle betydning. Den mørke konstruksjonen og de kryssende vingene bryter horisontlinjen og gir et fast holdepunkt i det omskiftelige jordbrukslandskapet. Samtidig understreker den Montmartres landlige preg. Gjerdene og stiene er ikke bare detaljer: De skiller områder fra hverandre, knytter dem sammen og organiserer rommet, og danner et nettverk av veier som synliggjør jordbruksaktiviteten. De små bygningene gir landskapet en målestokk og hindrer at scenen blir abstrakt. Blikket beveger seg slik fra det vidstrakte landskapet til de konkrete tegnene på et lokalsamfunn knyttet til arbeidet med jorda.
Formelt er verket bygget opp av påfølgende diagonaler. Stien i forgrunnen, gjerdene og radene med dyrkingsvekster går innover mot midten og skaper en dynamisk dybde, mens vindmøllen fanger blikket nær horisonten. Det høytliggende utsiktspunktet gjør det mulig å se mange jordstykker på én gang, men variasjonen av grønt, gult, oker og jordrødt gjør at terrenget ikke oppfattes som en ensartet flate. De synlige, retningsbestemte penselstrøkene forsterker rytmen i åkrene: Noen følger furenes retning, mens andre brer seg sideveis og knytter jorden sammen med himmelens vidde. Det øvre feltet, dominert av blågrå toner, balanserer den sterke fargetettheten i forgrunnen.
I tråd med Vincent van Goghs landskapskunst gjør de sterke fargene og den energiske penselføringen en hverdagsscene til en komposisjon full av liv. Gult og oker tilfører terrenget lys; grønt skaper variasjon og dybde; blått kjøler ned det åpne rommet, mens de rødlige takene og skuret i forgrunnen gir varme fargeinnslag. Interessen ved Kjøkkenhager på Montmartre ligger i å se hvordan hver dyrkingsrad leder blikket mot vindmøllen, og hvordan hver bygning gir panoramaet en menneskelig målestokk. Landskapet betraktes ikke som en ubevegelig bakgrunn, men som en levende struktur av rytmer, bevegelser og fargekontraster.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.