Beskrivelse
Henri Matisse, en av de ubestridelige gigantene i moderne kunst, feires ofte av sin innovative bruk av farger og form. I maleriet "The Olive" (1898, 75x60 cm) inviterer Matisse oss til et øyeblikk av intim refleksjon over liv og natur, gjennom en rolig munn av hans kreative geni.
Når du observerer "oliven", er det første som skiller seg ut enkelheten i komposisjonen. Malingen presenterer et enkelt oliventre, strippet av en tilsynelatende bakgrunn, i en handling av ren essens. Dette komposisjonsvalget er slett ikke et tilsyn, men snarere en manifestasjon av Matisses evne til å trekke ut skjønnheten og identiteten til et tilsynelatende enkelt objekt. Arbeidet fokuserer på former og skygger, som Matisse fryser over tid med nesten åndelig ærbødighet.
Fargen er utvilsomt en av de sentrale hovedpersonene i dette maleriet. Nøkterne toner av grønt og brunt, perfekt nyansert, gir liv til bladene og bagasjerommet på oliventreet med fantastisk naturlighet og oppriktighet. I motsetning til hans påfølgende verk, der fargen eksploderer med en nesten aggressiv vitalitet, i "The Olive", bruker Matisse en mer moderat og jordisk palett. Det er denne fargestyringen som gir en følelse av ro og utholdenhet, og fremkaller levetid og motstand fra selve oliventreet.
Det er ingen menneskelige skikkelser i dette maleriet, som er en avslørende avgjørelse. Ved å fokusere utelukkende på treet, inviterer Matisse betrakteren til å tenke på den iboende naturlige skjønnheten uten noen distraksjon. Valget om å utelate den menneskelige figuren kan gjenspeile et søk etter transcendens, å finne det sublime i det verdslige.
Det er viktig å plassere dette arbeidet i sammenheng med Matisses kunstneriske evolusjon. På slutten av 1800 -tallet opplevde Matisse fortsatt, og utforsket forskjellige stiler og teknikker. Påvirkningen fra hans veileder Gustave Moreau er tydelig i den nøye oppmerksomheten på detaljer og den uttrykksfulle fargen. "Olive" foretrekker de fremtidige Fauvistas Audacias of Matisse, der farge og former ville begynne å frigjøre seg fra tradisjonelle begrensninger for å skape umiddelbare og emosjonelle inntrykk.
Teksturen som ble brukt av Matisse med penselskjulene hans mer lys over teknikken hans. Lagene med maling ser ut til å kjærtegne lerretet mykt, og unngår plutselig eller uenig hjerneslag. Denne fluiditeten i penselstrøket gir treet en håndgripelig vitalitet og tilstedeværelse. Det er denne mykheten i utførelsen som gir "oliven" en følelse av ro, nesten meditativ.
"Olive" er et eksplisitt bevis på at Matisse selv i sine tidlige stadier hadde en klarsyn og en medfødt evne til å identifisere og overføre den essensielle skjønnheten til fagene. Beslutningen om å fokusere arbeidet på et enkelt tre kan virke beskjedent, men det er i denne beskjedenheten der arbeidens sanne storhet er bosatt. I stedet for å stole på storslåtte scener eller komplekse komposisjoner, finner Matis perfeksjon i enkelhet, og minner oss om at naturen, i all sin nakenhet, kan være en konstant kilde til inspirasjon og undring.
Avslutningsvis gir "The Olive" et vindu til utviklingen av Henri Matisses kunstneriske geni, og markerer et punkt for forening mellom dets tidlige påvirkning og de fremtidige fargerike revolusjonene som skulle komme. Det er et verk som i sin tilsynelatende enkelhet innkapsler Matisse sin evne til å se og vise den essensielle skjønnheten i den naturlige verden, en ferdighet som vil fortsette å utvikle seg og forbedre seg gjennom den produktive karrieren.