Beskrivelse
Maleriet viser Matteus' kall som et offentlig møte med mange mennesker. I forgrunnen samles flere mannsfigurer med vide tunikaer, skjegg, langt hår og hodeplagg foran en markant byarkitektur. Den sentrale figuren, kledd i rosarødt, strekker en hånd mot gruppen og samler den fortellende handlingen; til høyre for ham holder en annen skikkelse et mørkt bind under armen. En stor steinsøyle dominerer venstre side, ved siden av en portiko, en lav flate dekket av ornamenterte tekstiler og en liten beholder. I bakgrunnen følger en bymur, en buet port, fasader i flere etasjer og et firkantet tårn med pyramideformet tak.
Episoden viser til kallet av Matteus – tradisjonelt også identifisert som Levi – til å følge Jesus. I evangelietradisjonen representerer dette øyeblikket at han forlater et vanlig yrke og begynner et liv viet til å følge Jesus. Carpaccio gjør dette avsnittet til en åpen, sosial scene: Innbydelsen finner ikke sted i et avsondret rom, men foran en bebygd by, blant vitner, samtalepartnere og skikkelser som ser ut til å være på vei et sted eller stanse for å lytte. Arkitekturen utvider fortellingens rekkevidde og plasserer den personlige beslutningen i et synlig fellesskap.
Den utstrakte hånden fungerer som et ikonografisk og visuelt tyngdepunkt: Den knytter den kallende skikkelsen til mennene rundt ham og forvandler samtalen til en invitasjon med åndelige konsekvenser. Tunikene og hodeplaggene fremhever gruppens mangfold, mens bindet som skikkelsen til høyre bærer, tilfører et preg av lesning, yrkesliv eller kunnskap uten å dominere scenen. Den buede porten og muren kan leses som terskler: Bak personene ligger byen, mens muligheten for en ny vei åpner seg foran dem. De intenst fargede tekstilene tilfører materiell rikdom til en episode der det sentrale er en indre beslutning.
Den vertikale komposisjonen er nøye organisert gjennom kontraster. Den monumentale søylen danner en arkitektonisk barriere på venstre side, samtidig som den leder blikket mot hovedgruppen. Murens og takenes horisontale linjer balanserer tårnets høyde, og tårnets silhuett forlenger scenens oppadgående bevegelse. Personene overlapper hverandre i ulike plan og skaper dybde gjennom ansikter, armer og tekstiler som delvis skjuler hverandre. Paletten av oker, brunt, rødt, rosa og gråblått forener helheten i jordtoner; mot denne bakgrunnen fungerer den sentrale skikkelsens rødlige tunika som et fargemessig blikkfang og understreker gestens retning.
Verket er i tråd med den narrative tilnærmingen i den venetianske renessansen som forbindes med Vittore Carpaccio: nøye oppmerksomhet på arkitektur, rikdom i fargene, beskrivende detaljer og en teatralsk integrering av figurene i urbane omgivelser. Scenen får dermed bredden til en borgerlig fremstilling, uten å miste intimiteten i øyeblikket da en person blir kalt til å forandre livet sitt. Legg merke til hvordan den sentrale gesten går gjennom gruppen, og hvordan byen, langt fra å være en enkel bakgrunn, gir fortellingen struktur og mening: Mellom søyler, bymurer og terskler blir Matteus’ kall en synlig, kollektiv og minneverdig handling.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.