Beskrivelse
Maleriet viser en frontal byste som utelukkende er satt sammen av frukt, grønnsaker, drueklaser og blader. Midt i ansiktet er to menneskeøyne integrert blant plantedelene, mens en langstrakt, gul og rødlig form utgjør nesen, og flere runde frukter former kinnene. Munnen trer fram av en samling grønne blader og små røde frukter. På begge sider av hodet henger drueklaser, og en krone av løvverk rammer inn den øvre delen som et frodig hår. Et hvitt tøystykke, krysset og knyttet rundt halsen, fullender den kroppslige framtoningen; nedenfor balanserer to store, gule og mørkegrønne planteformer den nedre delen. Alt trer fram mot en mørk burgunderrød bakgrunn som samler oppmerksomheten om figuren.
Et lunefullt portrett følger Giuseppe Arcimboldos mest karakteristiske framgangsmåte: å ordne naturelementer slik at de danner en helhetlig menneskeskikkelse. I stedet for å framstille et ansikt med konvensjonell anatomi gjør verket hver del av naturen til en del av portrettet. Resultatet bygger ikke på en bestemt religiøs, mytologisk eller biografisk fortelling, men på en visuell forvandling som forener det menneskelige og det vegetabilske. Gjenstandene beholder sin egenart – druer, blader, frukt og grønnsaker – samtidig som de inngår i ett samlet og lett gjenkjennelig bilde. Denne doble karakteren, både iakttatt natur og innbilt ansikt, gir komposisjonen dens vittige særpreg.
Erstatningen av anatomiske trekk med naturelementer gir portrettet en fantastisk og allegorisk dimensjon. Bladene som danner en krone, forsterker figurens sceniske nærvær og kan visuelt forbindes med overflod og naturens symbolske herredømme, uten å knytte den til en bestemt identitet. Det hvite tøystykket introduserer en gjenkjennelig kroppslig referanse: Det skiller det vegetabilske hodet fra den nedre delen og bidrar til at helheten leses som en byste. Den nesten seremonielle frontaliteten står i kontrast til det uventede materialvalget. Slik veksler verket mellom portrettets høytidelighet og den intellektuelle leken det er å oppdage hvordan hver frukt, hvert blad og hver drueklase bidrar til å forme ansiktet.
Den vertikale, sentrerte komposisjonen leder blikket på en tydelig måte. Øynene er det første blikket fester seg ved, og derfra følger det den langstrakte nesen, kinnene, den vegetabilske munnen og rammen av druer og blader. Den overordnede symmetrien gir stabilitet, mens forskjellene i størrelse, farge og tekstur hindrer ansiktet i å virke stivt. Den mørke granatrøde bakgrunnen fungerer som en kontrastflate: Den får de grønne, gule, røde og hvite fargene til å tre frem og samler det visuelle lyset om figuren. Det lyse tøystykket fungerer som et pusterom mellom hodets kompleksitet og de nedre vegetabilske formene. Virkningen er teatralsk, kompakt og overraskende lett å lese.
Hos Giuseppe Arcimboldo kombineres den presise gjengivelsen av naturens objekter med fantasifulle, teatralske og bevisst overraskende sammenstillinger. Et fantasifullt portrett viderefører denne tradisjonen ved å forvandle en overflod av planter til en menneskelig identitet, uten at de enkelte bestanddelene mister sin konkrete tilstedeværelse. Legg merke til hvordan ansiktet både trer frem og går i oppløsning: Først ser man en figur vendt rett frem, men deretter avdekker hvert område nye forbindelser mellom frukt, blad, druer og kroppsform. Maleriets interesse ligger nettopp i denne organiserte metamorfosen, der naturen slutter å være et rent dekorativt register og blir selve strukturen i portrettet.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.