Beskrivelse
Maleriet fremstiller en allegori over luften, bygget opp av en mengde fugler. I stedet for en konvensjonell menneskekropp er figuren satt sammen av hoder, nebb, halser, vinger og overlappende fjærdrakter, som til sammen danner en enhetlig, vertikal og langstrakt skikkelse. Nær midten danner en ugle med store øyne et direkte blikkfang for betrakteren. Rundt den er det samlet hvite fugler med lange halser, mørke profiler, gyllen fjærdrakt og rødlige former. Nederst slår en påfugl ut stjerten i en vifteform, noe som utvider komposisjonen og tilfører en svært virkningsfull ornamental avslutning.
Verket inngår i Giuseppe Arcimboldos allegoriske forestillingsverden. Han er kjent for å forvandle gjenkjennelige naturelementer til enhetlige figurer. Luft hører til den kjente serien De fire elementene som forbindes med kunstneren, og formidler temaet gjennom et register av flygende skapninger. Allegorien fremstiller ikke luften som et tomt rom eller en abstraksjon, men som en samling skapninger som flyr gjennom den, lever i den og setter den i bevegelse. Mangfoldet av arter forvandler naturobservasjon til en fantastisk konstruksjon, karakteristisk for Arcimboldos visuelle oppfinnsomhet.
Mangfoldet av fugler antyder variasjon, bevegelighet og livskraft. Hver hals, hvert nebb og hvert blikk bidrar til at figuren oppleves som om den stadig forandrer seg: Den kan betraktes som et kompakt portrett og samtidig deles opp i en samling selvstendige dyr. Uglen som vender frontalt mot betrakteren, fungerer som et blikkfang og forsterker helhetens fremmedartede uttrykk. Påfuglen tilfører en annen kvalitet: Den utslåtte stjerten brer seg radialt som et ornamentalt syn, i kontrast til den vertikale tettheten i de overlappende fuglene. Slik forenes flukt og letthet med en kompakt, nærmest skulpturell visuell struktur.
Komposisjonen trer frem mot en svært mørk gråbrun bakgrunn, som fjerner enhver henvisning til et landskap og retter blikket mot fjærdraktene. Det dempede lyset får øynene, nebbene og de gylne, hvite, grønne og rødlige flatene til å tre selektivt frem. De sterkeste lyskontrastene samles i midten, mens den øvre delen blir tettere, med et mønster av små hoder og profiler som knapt skiller seg fra hverandre. I motsatt retning åpner påfuglens hale opp for en sirkulær rytme nederst. Denne dialogen mellom fortetning og utfoldelse leder blikket fra den nedre viften mot uglen og deretter videre til den øvre massen.
Luft er et eksempel på den manieristiske fremgangsmåten som forbindes med Arcimboldo: å forvandle en samling naturelementer til et allegorisk portrett med et nesten fantastisk uttrykk. Styrken ligger i å gjøre fuglenes mangfold til én samlet figur uten helt å viske ut hvert enkelt dyrs særpreg. Legg merke til hvordan helheten endrer seg med avstanden: På nært hold dominerer øynene, nebbene og fjærdraktens teksturer; på litt større avstand smelter alle disse delene sammen til en langstrakt og gåtefull skikkelse. Tema, ikonografi og komposisjon virker dermed i samme retning: å gjøre luften synlig gjennom en levende, mangfoldig og stadig foranderlig form. Påfuglens utslåtte hale forankrer dette blikkets forløp og lar allegorien sveve mellom portrett, natur og bevegelse.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.