Beskrivelse
Maleriet viser Lasarus' oppvekkelse som en scene preget av intens dramatisk konsentrasjon. I midten står Kristus på en trappeformet plattform, kledd i blå og lilla toner, og løfter den ene armen. Den åpne hånden formidler den avgjørende kallelsen. Rundt ham samles en gruppe skikkelser: en person som bøyer seg ned i forgrunnen, en mindre skikkelse i bakgrunnen til venstre og en barnefigur i lyse klær som løfter begge armene. Til høyre ligger Lasarus eller er i ferd med å reise seg ved bakken, innhyllet i et hvitt klede. Det hele utspiller seg foran en mørk bakgrunn som minner om en grav eller et uthult rom, mens den jordaktige bakken i forgrunnen trekker scenen ut mot betrakteren.
Hendelsen er hentet fra Johannesevangeliet: Jesus kommer til graven til Lasarus, broren til Marta og Maria, og vekker ham til live etter at han er død og begravet. Samlingen av personene gjør underet til en felles begivenhet, iakttatt av dem som omgir den gjenoppstandne. Verket fremstiller fortellingen som et øyeblikk av offentlig åpenbaring: Kristi autoritet står i sentrum, og de øvrige skikkelsene reagerer med kroppsholdninger som uttrykker forundring, oppmerksomhet og andektighet. Lasarus' nærhet til gravens mørke gjør overgangen mellom døden og livet synlig.
Ikonografien kommer særlig til uttrykk gjennom den sentrale gesten. Kristi løftede arm fungerer som en autoritetslinje som forbinder den levende skikkelsen med den som kommer til syne fra gravrommet. Bakgrunnens mørke forsterker forbindelsen til døden og det skjulte, mens de lyse klærne, ansiktene og hendene som belyses, gir visuelle tegn på tilsynekomst og liv. Barnefiguren med løftede armer uttrykker en umiddelbar kroppslig reaksjon på underet, og gruppen av vitner forsterker dets kollektive dimensjon. I stedet for å skille det overnaturlige fra det hverdagslige lar scenen de to verdenene møtes på samme terskel.
Den vertikale og teatralske komposisjonen samler den visuelle tyngden langs aksen som dannes av Kristus, den løftede armen og plattformen. Derfra ledes blikket ned mot de sammenbøyde figurene og Lasarus, langs en kjede av gester som strukturerer fortellingen. Det dominerende svarte rammer inn silhuettene og lar dyp blått, purpur, oker og elfenbenshvitt tre frem som svært intense aksenter. De mørke overgangene former kroppene uten å isolere dem helt fra rommet; noen former går i ett med halvmørket, mens lyspunktene skaper en rytme av tilsynekomster. Det ujevne gulvet gir et materielt og jordnært fundament mot bakgrunnens nærmest abstrakte dybde.
I dette verket av Rembrandt samler det dramatiske chiaroscuroet oppmerksomheten om gestene, ansiktene og det øyeblikket fortellingen når sitt mest intense punkt, et trekk som ofte forbindes med hans fremstillinger av bibelske temaer. Oppstandelsen blir dermed et drama i lys og gester: Kristi oppreiste skikkelse trer frem av mørket, Lasarus befinner seg på terskelen mellom hvile og bevegelse, og vitnene synliggjør forbauselsen over at livet vender tilbake. Den åpne hånden og de lyse klærne skildrer ikke bare handlingen, men leder også blikket gjennom hele scenen og gjør kontrasten mellom skygge og lys til mirakelets visuelle språk.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.