Beskrivelse
I dette verket av Wassily Kandinsky er maleriet organisert som en vertikal struktur som svever mot svart bakgrunn. En stor, langstrakt, trekantet grønn form opptar midten og strekker seg nedover, mens et hvitt og grått volum med uregelmessige konturer og en flekkete overflate er plassert over den. Rutenett, rutete bånd og diagonale striper går på tvers av begge formene, omgitt av buede linjer, vertikale streker og små fargede moduler. Røde, blå, gule og hvite sirkler opptrer som aksenter rundt den sentrale arkitekturen og utvider energifeltet mot sidene.
«Oppover» skildrer verken en fortellende scene eller en gjenstand som kan gjenkjennes bokstavelig. Motivet hører hjemme i den geometriske abstraksjonen: Komposisjonen gjør oppstigningen til en romlig erfaring, skapt gjennom former, rytmer og fargemessige spenninger. Tittelen leder blikket mot den oppadstigende aksen som forbinder de to hovedformene, uten å redusere dem til et tårn, et fjell eller en bestemt figur. Innenfor den moderne abstrakte tradisjonen som forbindes med Kandinsky, kan farge, linje og form virke selvstendig, uavhengig av figurativ gjengivelse. Verket forstås derfor best som et visuelt system i bevegelse snarere enn som en skildring av et sted.
Den vertikale grønne strukturen og den høyt plasserte hvite formen forsterker en følelse av vekst og romlig spenning. Sirkler og ringer fungerer som rytmiske enheter, som pulsslag som bryter opp og gir liv til de tettere flatene. Rutenettene og de lineære modulene tilfører en teknisk og diagrammatisk logikk, mens kurvene som strekker seg mot høyre, gir en mer flytende ekspansjon. Den svarte bakgrunnen forsterker kontrasten og får hver form til å virke svevende i en stille dybde. De fargede tegnene forestiller derfor ikke bestemte figurative symboler, men fungerer som visuelle krefter som balanserer orden, bevegelse og sveving.
Komposisjonen retter først oppmerksomheten mot den grønne massen, som dominerer gjennom størrelse, farge og sentral plassering. Derfra leder de diagonale båndene blikket nedover og ut til sidene, mens den hvite formen fungerer som en øvre motvekt. Det gule langs enkelte kanter og ringer, sammen med de spredte røde og blå innslagene, skaper små lysende avbrudd i en palett av grønt, grått og svart. De fine linjene forlenger formenes konturer og knytter kjernen sammen med rommet utenfor. Asymmetrien hindrer bildet i å bli statisk: Helheten ser ut til stadig å bevege seg fremover, stige opp og omorganisere seg for øynene våre.
Verket kan generelt plasseres innenfor den abstrakte tradisjonen knyttet til Wassily Kandinsky, der forholdet mellom farge, linje, form og rytme bærer den visuelle opplevelsen. I «I høyden» kommer denne tradisjonen til uttrykk gjennom en arkitektur med et nesten mekanisk preg, beriket med sirkler, flekker, rutenett og buede linjer. Det vesentlige er å legge merke til hvordan den grønne formen visuelt understøtter komposisjonens oppadgående bevegelse, hvordan det hvite volumet åpner et nytt romlig nivå, og hvordan det svarte får tegnene til å synes å sveve. Tittelen, strukturen og fargene smelter dermed sammen i et bilde av tilbakeholdt energi, nærmere et poetisk diagram enn en bokstavelig scene.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.