Beskrivelse
Maleriet viser «Moses blir funnet» som en scene med intens narrativ konsentrasjon. Åtte kvinneskikkelser samles rundt en naken baby som ligger i en ornamentert kurv eller vugge nederst midt på bildet. En sittende kvinne, kledd i rosa, hvitt og grått, inntar hovedaksen, mens andre lener seg frem, kneler eller gestikulerer mot barnet. Gruppen danner en bue under en baldakin med frynser, omgitt av fargerike tekstiler, vegetasjon og grener. Til venstre åpner det seg et landskap med fjell, steinete skråninger og en mørk vannflate; til høyre fullfører et sylindrisk tårn, en stor monumental bygning og geometrisk utformede hager scenen.
Verket skildrer den bibelske episoden der Moses legges i en kurv og settes ut blant vegetasjonen ved vannet for å beskytte ham mot trusselen som henger over de hebraiske barna. Faraos datter finner babyen og bestemmer seg for å ta ham til seg. Denne handlingen forvandler forlatelsen til en redning og baner vei for hans fremtid som en sentral skikkelse i israelittenes frigjøring fra Egypt. De mange kvinnene rundt kurven utvider det intime øyeblikket da barnet blir funnet: Scenen samler den som kjenner igjen barnet, følget hennes og dem som direkte eller indirekte bidrar til å redde ham.
Kurven samler komposisjonens betydning. Den er samtidig et tilfluktssted, et transportmiddel og et tegn på overgang: Den rommer barnet mellom faren fra vannet og tryggheten i livet ved hoffet. Blikkene, de utstrakte armene og kroppene som bøyer seg, leder oppmerksomheten mot dette sentrumet. Kontrasten mellom vegetasjonen og vannet til venstre og hoffarkitekturen til høyre kan tolkes som en overgang fra en naturlig, sårbar og åpen verden til maktens ordnede sfære. De geometrisk anlagte hagene understreker denne overgangen, mens baldakinen og tekstilene gir funnet et høytidelig preg.
Formelt er scenen horisontal og tett befolket, med dynamiske diagonaler. Kroppene danner en beskyttende bue, men de brå gestene og utslåtte draperiene holder bevegelsen levende i gruppen. Rosa, rødt, gult og hvitt trer tydelig frem mot mengden av grønne og mørke trær. Slik leder fargene blikket fra figurene øverst og ned til kurven. Den sittende kvinnen fungerer som det visuelle sentrum, selv om barnet er det egentlige narrative tyngdepunktet. I dybden trekker det fjellrike landskapet seg tilbake mot venstre, mens arkitekturen i bakgrunnen til høyre gir stabilitet og målestokk. Det klare lyset på figurene, i kontrast til skyggen blant trærne, fremhever scenens teatralske karakter.
I Jacob De Backers verk finner vi trekk som forbindes med flamsk manieristisk maleri med religiøse motiver: elegante, langstrakte figurer, en rik fargepalett, en kompleks komposisjon og en scenisk fremstilling der personer, landskap og arkitektur inngår som en helhet. Her forvandler denne gjennomarbeidede utformingen en bibelsk hendelse til et bilde på gjenkjennelse og beskyttelse. Legg merke til hvordan hver gest, hvert stoff og hver kontrast i rommet leder blikket tilbake til barnet: Naturen skjuler ham, kvinnene gjør ham synlig, og arkitekturen varsler om den maktens verden som historien hans skal fortsette i.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.