Beskrivelse
Maleriet viser en naken kvinneskikkelse i hjertet av en frodig skog, delvis omsluttet av et hvitt klede som faller fra skulderen og slynger seg rundt beina hennes. Hun står oppreist vendt mot betrakteren, med den ene hånden løftet nær brystet, mens vegetasjonen rammer henne inn med trestammer, grener og skygger. Ved føttene hennes ligger en stor løve med lys pels i forgrunnen, med hodet hvilende og øynene lukket. På høyre side danner to vadende fugler med lys fjærdrakt og mørke vinger en vertikal kontrast, ledsaget av andre småfugler mellom løvverket. Hvite blomster, steiner og jordbunn fullfører scenen.
Tittelen Fabel plasserer verket i et allegorisk register, nærmere den symbolske sameksistensen mellom mennesker, dyr og natur enn skildringen av en konkret fortellende episode. Kvinnen står i sentrum av en slags skogsscene der skapningene ser ut til å dele en felles, stille tilstedeværelse. Det finnes ingen attributter som viser til en bestemt litterær fortelling; interessen konsentreres om det iscenesatte forholdet mellom menneskeskikkelsen og dyreverdenen. I Gustav Klimts kunstnerskap knytter denne integreringen av kropper, landskap og naturlig ornamentikk an til en sensibilitet som er opptatt av allegori og overflatens dekorative kraft.
Dyrenes plassering utdyper betydningen av den sentrale figuren. Løven, som tradisjonelt forbindes med styrke, adel og makt, fremstår her rolig og sårbar i hvilestillingen; denne tilbakeholdte roen demper kraften dens og skaper en balansert relasjon til kvinnen. Vadende fugler som står oppreist ved siden av henne, fungerer som tegn på årvåkenhet og som en vertikal rytme som forlenger menneskeskikkelsens silhuett. Det hvite tøystykket samler en lysende, nærmest seremoniell kvalitet, mens blomstene i nærheten knytter kroppen til vegetasjonen. Den mørke skogen kan leses som et sted for tilbaketrekning, mystikk og isolasjon, et rom der grensen mellom det menneskelige og det naturlige med hensikt blir gjennomtrengelig.
Den vertikale komposisjonen er organisert rundt en tydelig sentralakse. Kvinnefiguren og tøystykket utgjør det lyseste området, mens trestammene på sidene fungerer som avgrensende linjer som leder blikket mot midten. Løven introduserer en langstrakt horisontal form nederst til venstre; på motsatt side balanserer fuglene til høyre massen og tilfører høyde. De svartgrønne, brune og okerfargede tonene skaper en tett, nærmest omsluttende dybde, som de hvite partiene i kroppen, fjærene og blomstene trer frem fra. Lyset er ikke jevnt fordelt: Det samler seg om hovedelementene, slik at blikket beveger seg fra ansiktet og overkroppen til dyrene, før det vender tilbake til vegetasjonens vev.
Gustav Klimts sans for allegori, ornamentikk og foreningen mellom menneske og natur kommer til uttrykk i måten han gjør skogen til en rik, nesten tekstillignende flate på, der hver gren bidrar til den visuelle rytmen. Kontrasten mellom de lyse kroppene og den mørke bakgrunnen fremhever skikkelsene uten å skille dem fra omgivelsene: Kvinnen hersker ikke over skogen, men synes å være en del av dens indre balanse. Når man betrakter Fabel, bør man legge merke til hvordan løvens ro, fuglenes vertikale linjer og det lysende stoffet skaper en scene av fredelig samliv i et tidløst øyeblikk. Verkets styrke ligger nettopp i foreningen av en antydet fortelling, animalsk symbolikk og ornamental komposisjon.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.