Beskrivelse
Maleriet «Den første skiven», av Robert Delaunay, viser en sirkelform som fyller nesten hele synsfeltet og trer frem mot en hvit bakgrunn. Skiven er bygget opp av konsentriske ringer med varierende bredde, gjennomskåret av radiale inndelinger som organiserer flaten i uregelmessige sektorer. I midten samler en liten, flerfarget kjerne røde, blå og grønne segmenter; rundt den folder en rekke bånd seg ut i rødt, blått, gult, oransje, fiolett, rosa, svart og hvitt. Komposisjonen forestiller ingen figurativ scene: Den gjør sirkelen til et selvstendig rom av farge, rytme og vibrasjon.
Tittelen viser til skivens abstrakte motiv uten at ordet «første» uttrykker en kronologisk påstand. Verket hører hjemme i Delaunays undersøkelser av kromatisk abstraksjon og samtidige relasjoner mellom farger. Kunstneren forbindes i stor grad med orfismen, en retning som ga farge, lys og kontrastene mellom dem en strukturell rolle, uavhengig av avbildningen av gjenkjennelige objekter. I denne sammenhengen fungerer skiven som en grunnleggende form som kan organisere persepsjonen og antyde bevegelse uten å ty til en fortelling.
De konsentriske ringene skaper en følelse av utvidelse rundt midten, mens de radiale inndelingene tilfører snitt, pauser og retningsskifter. Den lille sirkelen i midten fungerer som et visuelt fokuspunkt: Herfra ordnes de påfølgende båndene som bølger som sprer seg mot kanten. Kontrastene mellom rødt, blått, grønt, gult og fiolett gir hver sektor en egen tilstedeværelse og skaper spenning mot de tilstøtende segmentene. De svarte feltene, som er særlig synlige nederst og på høyre side, tilfører visuell tyngde og fremhever pulsen i de lysende fargene.
Komposisjonen er sentrert og omtrent symmetrisk, selv om maleriets konturer har variasjoner som hindrer en mekanisk regelmessighet. Denne kombinasjonen av geometrisk orden og kornet overflate gir verket en særegen energi: Sirkelen skaper stabilitet, mens vekslingen mellom fargene holder blikket i bevegelse. Båndene oppfattes som en rytmisk sekvens som utvider seg og trekker seg sammen. Den tynne, mørke kanten avgrenser omkretsen og skiller fargefeltet tydelig fra den hvite bakgrunnen, mens teksturen og variasjonene i penselstrøkene tilfører en materiell dimensjon til en strengt organisert komposisjon.
I Den første skiven, forvandler Robert Delaunay en enkel figur til et vibrerende felt der fargen utgjør det viktigste uttrykksmiddelet. Den orfistiske tradisjonen kommer her til uttrykk som en måte å bygge opp bildet på gjennom fargerelasjoner, samtidighet og visuell rytme. Legg merke til hvordan blikket veksler mellom kjernen i midten og ringene langs kanten: Denne bevegelsen viser at verkets dynamikk oppstår gjennom organiseringen av flaten. Slik blir disken en perseptuell opplevelse der geometri og farge forblir uatskillelige.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.