Beskrivelse
Dame med gitar viser en menneskeskikkelse fragmentert i en vertikal, kompakt komposisjon med stor visuell intensitet. Øverst i midten samler et stilisert ansikt blikket: pannen, nesen, munnen og en øyehule trer frem av okerfargede, svarte og grå plan. Under dette tyngdepunktet artikuleres en avbrutt kroppsmase, mens antropomorfe former som ligger eller sitter, kommer til syne i den nedre halvdelen, mellom bånd, buer og krumme volumer. Tittelen leder tolkningen i retning av forholdet mellom damen og et instrument, selv om gitaren her inngår som et kompositorisk hint snarere enn som en gjenstand gjengitt bokstavelig.
Verket hører hjemme i en kubistisk eller kubofuturistisk sensibilitet, der den gjenkjennelige figuren fortsatt er aktiv innenfor en geometrisk struktur som bryter den opp. Det dreier seg ikke om en narrativ scene utformet med naturalistiske detaljer, men om en fremstilling der kroppen, rommet og elementene rundt den er organisert som overlappende flater. Kvinnens identitet kommer til uttrykk i ansiktet, mens overkroppen og de nedre formene er fordelt på fragmenter som får betrakteren til å rekonstruere scenen visuelt.
Ansiktet øverst fungerer som et figurativt anker og samler komposisjonens menneskelige dimensjon. Rundt det gjør de kantede planene kroppen til en sammensetning av delvise perspektiver, mens kurvene nederst tilfører en annen rytme i det stive mønsteret av trekanter og rektangler. Samspillet mellom brutte linjer og buede konturer artikulerer forholdet mellom figur og musikk: Gitaren som antydes i tittelen, fremkalles av formenens rytme, deres omsluttende forløp og spenningen mellom struktur og bevegelse.
Paletten samler kullsvart, skifergrått, lysegrått, offwhite, gyllen oker, rødbrunt og mørkeblått. De varme tonene fungerer som energisentra i en dyster billedflate, mens de hvite områdene skiller enkelte plan fra hverandre og fremhever kontrastene. Dybden bygges ikke opp gjennom konvensjonelt perspektiv, men oppstår ved at blokker, diagonaler og konturer overlapper og bryter inn i hverandre. Blikket beveger seg ned fra ansiktet mot kroppens former og videre gjennom den nedre figuren og buenes nettverk, langs en spent, kompakt og sammenhengende bane.
I sammenheng med Lyubov Popova kan maleriet knyttes til den russiske avantgarden og en oppbygning basert på geometrisering, kubofuturistisk fragmentering og dynamisk spenning mellom plan og volumer. Styrken ligger i at motivet forblir gjenkjennelig uten å vende tilbake til en naturalistisk beskrivelse: Damen formes gjennom ansiktet, de fragmenterte stillingene og rytmene som går gjennom billedflaten. Blikket møter dermed en musikalsk scene, fortettet til billedarkitektur, der hvert plan forvandler kroppen og hver kurve viderefører komposisjonens energi.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.