Beskrivelse
Maleriet viser et overdådig stilleben med frukt på et lyst bord, der et rødt granateple i midten er blikkfanget. Rundt det ligger klaser med mørke og grønne druer, gule og oransje frukter, et annet åpnet granateple og en samling blålige eller fiolette frukter nederst til høyre. Det dype, grønne bladverket i bakgrunnen omslutter komposisjonen som en frodig hage. Under bordets ornamenterte kant kommer et mørkere parti til syne, der flere nakne eller delvis nakne menneskeskikkelser er innlemmet blant folder og bølgende former. Scenen er ordnet i to nivåer: den frodige vegetasjonen, lysende og sanselig, øverst; og en dempet, fortellende figurativ tilstedeværelse nederst.
Tittelen viser til Klytie, en skikkelse fra den gresk-romerske mytologien som var forelsket i Apollon. Ifølge den klassiske tradisjonen fører hennes vedvarende blikk mot solen til en forvandling til en plante, som vanligvis forbindes med heliotrop eller solsikke. Denne mytologiske rammen leder tolkningen av det figurative partiet nederst, selv om stillebenet har en særlig fremtredende plass i verket. I stedet for å fremstille en isolert hendelse bokstavelig, knytter komposisjonen den frodige naturens univers sammen med en antydning av den klassiske skikkelsen, som om fortellingen delvis var nedsenket under fruktens og bladenes sanselige rikdom.
Druer, granatepler og ulike frukter gir assosiasjoner til fruktbarhet, overflod og fylde, men fungerer også som visuelt materiale: skallet, frøene og overflatene retter blikket mot det konkrete. Det åpne granateplet viser et rødt, lysende indre som spiller sammen med den hele frukten i midten, mens druene danner en rytme av runde former i grupper. Løvet gjør bakgrunnen til et omsluttende, vegetabilsk miljø som gir assosiasjoner til en hage. I kontrast tilfører de svakt belyste kroppene under bordet et klassisk og gåtefullt uttrykk. Avstanden mellom de to sonene forsterker spenningen mellom den sanselige frodigheten i naturen og en mørkere, fortellende dimensjon, der referansen til Clytie får symbolsk klangbunn.
Den horisontale komposisjonen gir helheten stabilitet og gjør at hver fruktgruppe kan leses som en variasjon i farge, tyngde og tekstur. De mørke druene balanserer venstre side, mens granateplet i midten forankrer komposisjonens akse, og de åpne, mørke fruktene leder blikket mot høyre. Løvverkets olivengrønne og blålige toner får de granatrøde, oransje og gylne fargene til å tre tydeligere fram, og skaper et mykt lys over fruktenes overflater. Bordets lyse kant fungerer som en markant skillelinje: Den ordner stillebenet og skjuler samtidig deler av scenen under. Fruktenes skarpe konturer, satt opp mot den mer diffuse behandlingen av figurene, skaper dybde og holder den visuelle bevegelsen mellom det dekorative og det fortellende levende.
Hos Frederic Leighton harmonerer denne kombinasjonen med interessen for den klassiske tradisjonen, den idealiserte figuren og dekorative komposisjoner med rike farger. Her visker ikke den ornamentale raffinementet ut det menneskelige aspektet, men skyver det i bakgrunnen slik at det kan eksistere side om side med naturens overdådighet. Granateplet i sentrum fungerer samtidig som frukt, fargefokus og terskel mellom verkets to uttrykksformer. Når betrakteren følger overflaten fra druene og løvverket til figurene under bordet, trer en komposisjon fram der mytologien inngår i en sanselig fremstilling av den vegetabilske overfloden.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.