Beskrivelse
Maleriet viser et blomsterstilleben organisert rundt en dekorativ vase i elfenbensfarge. Beholderen har en smal kropp og er utsmykket med buede håndtak eller volutter. Den står sentralt på et stort, brunt bord med buet kant. Fra vasen stikker en bukett opp, satt sammen av en rød blomst med overlappende kronblader, et lyst og spisst aks og en samling grønne, blågrønne og mørke blader. Bak motivet åpner scenen seg mot en bakgrunn av kantete paneler i svart, fiolett, rosa, grønt og dypblått, sammen med skyaktige former i gråblått. Nederst fullfører et rødlig plan, tegnet som et mønster av fliser, denne scenografiske oppbygningen.
Som stilleben retter verket oppmerksomheten mot husholdningsgjenstander og plantemotiver. De er løsrevet fra enhver fortellende sammenheng og blir hovedmotiver i en selvstendig komposisjon. Vasen, blomstene og bordet danner en liten interiørscene, selv om rommet rundt dem er fremstilt på en sterkt stilisert måte. Louis-Philippe-bordet fungerer ikke bare som underlag: Den buede, dekorative profilen gir det en avgjørende fysisk tilstedeværelse, mens bakgrunnen forvandler rommet til et miljø bygget opp av flater og fargekontraster. Slik løftes det enkle hverdagstemaet til en visuell opplevelse med stor dekorativ rikdom.
Den lyse vasen samler blikket og fungerer som komposisjonens vertikale akse. Kurvene og bølgene tilfører en ornamental rytme som finner et motstykke i bordets bølgete kant. Blomstene tilfører liv og variasjon: Den røde blomsten danner et varmt fokus øverst til venstre, den kremfargede blomsten viderefører bevegelsen oppover, og det blågrønne løvverket binder sammen de ulike delene av buketten. Overfor dem antyder de geometriske panelene, de skylignende formene og det flislagte mønsteret et mindre naturalistisk og mer teatralsk rom. Tolkningen av verket springer nettopp ut av denne spenningen mellom det organiske og det konstruerte, mellom plantenes uregelmessige vekst og de kantede flatene med sine strenge former.
Komposisjonen er frontal og vertikal, med et tydelig hierarki nedenfra og opp. Bordet opptar et stort område i den nedre halvdelen og stabiliserer helheten; over det smalner vasen inn mot midten før den igjen vider seg ut i blomsterkronen. De buede hankene, den bølgende silhuetten til den brune bordflaten og bladene står i kontrast til diagonalene og de kantede formene i bakgrunnen. Fargene organiserer både rommet og oppmerksomheten: De mørke og fiolette tonene fremhever den lyse vasen, mens blomstens rødfarge og det rødaktige planet nederst skaper fargemessige ekkoer i ulike høyder. De skylignende formene på høyre side balanserer bukettens tyngde og gir større dybde uten å ty til en naturalistisk fremstilling av interiøret.
I dette verket av Roger De La Fresnaye forenes dekorativ sensibilitet med en fargerik og strukturert tolkning av kubismen, basert på en geometrisk organisering av formene og intensiteten i fargeplanene. Maleriet gjør en hjemlig scene til en arkitektur av farger: Vasen og bordet utgjør det materielle sentrum, blomstene tilfører organisk energi, og bakgrunnen deler rommet opp i rytmiske flater. Legg merke til hvordan blikket beveger seg fra bordets buede kant til beholderens akse og derfra videre til viften av blader og paneler; på denne reisen får en enkel blomsterkomposisjon kompleksiteten til et konstruert scenebilde.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.