Beskrivelse
Verket "Barbaros Poems" av Paul Gauguin, malt i 1896, er reist som et vitnesbyrd om kunstnerens innovative tilnærming til representasjon av symbolikk, polynesisk kultur og hans egen åndelige forbindelse med kunst. I en periode der vestlig maleri varierte mellom realisme og impresjonisme, våget Gauguin seg inn i en utforskning av det primitive og det eksotiske, og søkte på hans turer en følelse av autentisitet som virket fraværende i det industrialiserte Society of Europe.
Malingen er preget av en rik kromatisk palett med livlige farger som overfører en emosjonell intensitet og en nesten følbar energi. De varme tonene dominerer, med en dristig bruk av gule appelsiner og oker som er blandet med mørkere nyanser, og skaper en visuell kontrast som inviterer betrakteren til å fordype arbeidet. Denne paletten, som er karakteristisk for Gauguins post -impresjonistiske stil, gjenspeiler sin interesse for flate farger og den symbolske fargebruken for å fremkalle en atmosfære og en emosjonell fortelling, i stedet for å representere verdens naturalistisk.
I "Barbarian Poems" -senteret er det flere figurer i en komposisjon som fremkaller en ritualistisk scene, muligens inspirert av den tahitiske kulturen som fascinerte Gauguin så mye. Selv om figurene er stilisert og forenklet, har de en følbar nærhet som antyder en emosjonell forbindelse mellom dem og omgivelsene. Posisjonene og uttrykkene til karakterene ser ut til å trekke ut den blotte representasjonen, og etablere en dialog med tilskueren som trosser de konvensjonelle fortellingene til den menneskelige figuren. Denne følelsen av fellesskap, av et dypt bånd blant individer, resonerer med jakten på Gauguin for å fange ånden til en rik og levende kultur, i motsetning til kulden i europeisk modernitet.
Et fascinerende element i dette arbeidet er måten Gauguin innlemmer visuell symbologi. Gjennom deres komposisjonsvalg ser det ut til at arrangementet av karakterene og årsakene som omgir dem, kommuniserer spørsmål om hverdagen, ritualene og forbindelsen med jorden. Hver figur, hver tone, er sammenvevd til å fortelle en historie som overskrider det bare bildet. De intenst fargede fondene står i kontrast til de mest dystre figurene, og skaper en følelse av dybde og et plan av planer som inviterer betrakteren til å reflektere over dualiteten i menneskets eksistens.
Gauguin, som andre lærere i sin tid, ble påvirket av bevegelser som japansk symbolikk og kunst, elementer som kan sees i stiliseringen og representasjonen av rommet i "barbariske dikt." Hans ønske om eksperimentering og hans avvisning av akademiske kunstnormer førte ham til en stil som, selv om det var basert på gjenkjennelige former, fratok virkeligheten for å nå det essensielle, til betydningen, til essensen av det han representerte.
I sammenheng med karrieren, gjenspeiler "Barbaric Poems" Gauguins evolusjon mot jakten på en kunst som vil snakke om sjelen og menneskelig opplevelse mer universelt. I sitt arbeid blir begrepet "barbarian" en feiring av kulturell ekthet, et forsøk på å overskride begrensningene i konvensjonell kunst. Selv om arbeidet kan sees på som en del av Gauguins svar på hans egen disenchantment med det moderne liv, presenterer han seg også som et verk som inviterer oss til å reflektere over spenningene mellom det primordiale og det siviliserte, mellom naturen og de dyrkede.
Dermed er "barbariske dikt" ikke bare et vindu for Gauguins oppfatning om den tahitiske verden, men også et speil som gjenspeiler dets dype åndelighet og dets søk etter mening i en verden som ofte virket overfladisk. Gjennom dette arbeidet er en kobling mellom tilskuer og kulturen som Gauguin beundret, etablert, og inviterer en refleksjon over vårt eget forhold til det primitive, det åndelige og det kunstneriske.
KUADROS ©, en berømt maling på veggen din.
Håndlagde oljemalerier, med kvaliteten på profesjonelle kunstnere og den særegne forseglingen til KUADROS ©.
Bilder reproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi pengene dine 100%.