Beskrivelse
Maleriet viser Apelles' baktalelse som et allegorisk drama utspilt i et monumentalt arkitektonisk rom. Under rundbuer, mellom søyler, nisjer og sokler dekket av skulpturer og relieffer, samles flere figurer i en scene der noen blir anklaget. I midten retter personer iført røde, lyse, blå og mørke kjortler gestene sine mot gruppen til høyre. En naken skikkelse ligger blottlagt i forgrunnen ved siden av en annen, kledd i hvitt, mens en naken skikkelse står ytterst til venstre. På trappen mottar en sittende skikkelse i rødlige klær presset fra en annen, som er dekket av en stor, mørk kappe. En loddrett stav, fremoverbøyde kropper og utstrakte armer organiserer handlingen som en teaterforestilling.
Motivet stammer fra den antikke beskrivelsen av et tapt maleri som tilskrives den greske maleren Apelles. Allegorien fremstiller en uskyldig person som føres frem for en myndighetsperson av baktalelsen og følgesvennene hennes, mens sannheten og angeren fungerer som moralske motpoler. Komposisjonen skildrer ikke en hverdagslig hendelse, men gjør en anklage om til en offentlig og høytidelig rettssak. Hver figur inngår i en kjede av tilnærmelser, beskyldninger og underkastelse som synliggjør hvor skjør rettferdigheten er når den omgis av intriger.
Den sentrale gruppen kan tolkes som personifikasjoner av bedrag, anklage og baktalelse, samlet rundt et sårbart offer. Den nakne kroppen som ligger utstrakt, understreker offerets utsatthet og hjelpeløshet, i kontrast til klærne som omslutter dem som fremmer anklagen. Helt til venstre introduserer den nakne, oppreiste skikkelsen et bilde av sannhet uten kunstgrep. Den mørke, hettekledde skikkelsen, bøyd i en tilbaketrukket positur, tilfører et drag av bot eller anger. Den klassiske arkitekturen, full av skulpturer og relieffer, utvider scenens betydning: Den moralske konflikten synes å utspille seg foran antikkens høytidelige minne.
Den horisontale komposisjonen er organisert gjennom et dypt perspektiv, skapt av gjentakelsen av buer, søyler, nisjer og trappetrinn. Arkitekturlinjene leder blikket fra den oppreiste skikkelsen til venstre mot kjernen av sammenflettede kropper og til slutt til trappen til høyre. Den gyllengule okeren og de brune tonene i gulvet og steinen danner en varm grunn, som jordrødt, kremhvitt, blågrått og de svarte feltene i kappene trer frem mot. Diagonalene i armene, bena og stoffene tilfører bevegelse, mens arkitekturens regelmessige struktur holder uroen i sjakk og gjør den til en seremoniell orden.
I dette verket av Sandro Botticelli kjenner man igjen trekk som i stor grad forbindes med hans kunstneriske uttrykk: raffinert lineær tegning, elegante og stiliserte figurer, uttrykksfulle gester og klassisk ornamentikk som understøtter en fortelling med sterk allegorisk betydning. Spenningen skyldes ikke bare personene, men også kontrasten mellom den lyse, åpne himmelen i bakgrunnen og tyngden i de mørke klærne og de sammenstimlede kroppene. Legg merke til hvordan arkitekturen forvandler en anklagescene til et moralsk teater: Uskyldigheten fremstår sårbar på bakken, intrigen skrider frem gjennom gester som møtes, og autoriteten troner fra en opphøyd posisjon.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.