Beskrivelse
Gleden ved å leve: en studie om Henri Matisse mesterverk
Kunst, i sin reneste essens, er et uttrykk for livet. Denne uttalelsen materialiserer levende i Henri Matisses mesterverk, 'The Joy of Living' ('Le Bonheur de Vivre'). Dette arbeidet er malt mellom 1905 og 1906, og er en feiring av liv, farge og frihet, og regnes som et av de viktigste maleriene i det tjuende århundre.
Sammensetningen av 'gleden ved å leve' er en dristig blanding av figurative og abstrakte elementer. Matisse utfordrer konvensjonene om perspektiv og andel, og skaper en scene som ser ut til å eksistere i et todimensjonalt plan. Maleriet er fullt av menneskelige skikkelser, alle representert i avslappede og bekymringsløse stillinger, og fremkaller en følelse av frihet og glede. Disse figurene er omgitt av et landskap som er både realistiske og fantastiske, med trær som ser ut til å danse og åser som er bølgende som bølger.
Bruken av farger i 'gleden ved å leve' er kanskje dens mest særegne karakteristiske. Matisse, en av lederne for Fauvista -bevegelsen, var kjent for sin dristige og nesten voldelige fargebruk. I dette maleriet er fargene lyse, rene og uten å blande, og skaper en visuell effekt som er både sjokkerende og harmonisk. De varme og kalde tonene er sammenstilt, og skaper en kontrast som gir liv til scenen.
Karakterene i 'gleden ved å leve' er like varierte som Matises fargede palett. Det er musikere, dansere, elskere og ensomme figurer, alt sammen sameksisterende i et rom som ser ut til å eksistere ut av tid og rom. Hver figur er unik, men de deler alle en følelse av glede og frihet som er smittsom.
Til tross for dens tilsynelatende enkelhet, er 'gleden ved å leve' et dypt sammensatt kunstverk. Matisse brukte måneder på å jobbe i maleri, og kjempet for å finne den perfekte balansen mellom farge, form og komposisjon. Maleriet ble mottatt med blandet kritikk da det først ble stilt ut, med noen kritikere forvirret av deres modighet og andre betatt av deres skjønnhet.
Et av de mindre kjente aspektene ved 'gleden ved å leve' er dens innflytelse hos andre kunstnere. Maleriet var en direkte inspirasjon for Pablo Picasso, som siterte det som en sentral innflytelse på dens utvikling av kubismen. Han har også blitt beundret av generasjoner av kunstnere for sin modighet, hans energi og hans ufravikelige feiring av livet.
'Gleden ved å leve' er mer enn et maleri. Det er en erklæring om kjærlighet til livet, en feiring av farger og form og en dristig omdefinering av hva kunst kan være. Mer enn et århundre av skapelsen, er det fortsatt et verk med levende, utfordrende og dypt bevegende kunst.