Beskrivelse
Scenen som Jean Huber presenterer i Voltaire forteller en fabula har den karakteristiske kvaliteten hans ved å forvandle et hverdagsøyeblikk til et lite intimt teater. Huber, en sveitsisk kunstner fra 1700-tallet og nær Voltaire-kretsen i Ferney, dyrket en veldig spesiell sjanger: portrettet av filosofen ikke som en alvorlig figur, men som et menneske, livlig, gestikulerende, nesten alltid omgitt av tilhørere. Dette maleriet tilhører nettopp den kjærlige og observante linjen, hvor den offentlige Voltaire oppløses og den private, sprudlende, geniale Voltaire fremstår.
Komposisjonen ånder naturlighet. Landskapet tar opp en stor del av lerretet, med en vid og skiftende himmel som ser ut til å dialogisere med intensiteten i det narrative øyeblikket. Atmosfæren er bygget opp med myke, nesten dampende penselstrøk som minner om 1700-tallets forkjærlighet for pastorale miljøer. På den gyldne engen sitter en liten gruppe ved vannkanten: to kvinner, en mann som sitter med ryggen til iført en trekantet hatt, og en oppmerksom hund som fullfører scenen med et rørende preg. Alle ser mot den oppreiste figuren av Voltaire, kledd i en iøynefallende rød frakk som fanger blikket og, på en eller annen måte, 'åpner' maleriet, nesten som om hans egne utstrakte armer inviterer betrakteren til å tre inn i anekdoten.
Det er ikke kjent noen spesifikk historie bak denne fortellingen, men Huber trenger ikke å avsløre innholdet: det essensielle er gestikulasjonen. Voltaire fremstår fanget i et narrativt uttrykk, med armene åpne i en gest som antyder komisk overdrivelse eller beskrivelsen av et fantastisk dyr. Huber var berømt for sine silhuetter og karikaturer av filosofen, og her kommer den samme sensitiviteten til syne: figuren behandles med en letthet som nesten er humoristisk, uten å gjøre narr, men som fremhever forfatterens naturlige teatralitet.
Lys spiller en spesielt delikat rolle. Det belyser varmt engen og figurene i forgrunnen, mens himmelen beholder kjøligere nyanser som gir dybde og dramatikk. Den kontrasten mellom det lave lyset og den tette himmelen skaper en poetisk effekt: et intimt øyeblikk som skjer under en enorm himmel, som om Huber ønsket å minne om at selv det opplyste geniet bor i samme natur som resten av oss. I det stille vannet reflekteres scenen diffust, og tilfører et visuelt ekko som dobler følelsen av ro.
Ved å observere nøye forstår man hvorfor Huber var en av de mest spesielle portrettmalerne av Voltaire: han søkte ikke den offisielle posen, men det menneskelige gestet. Lignende malerier av Huber — som hans scener av Voltaire som leser, samtaler eller spaserer — integrerer alltid den samme interessen for å fange den intellektuelle livligheten i den enkle rammen av hverdagslivet. Dette maleriet er ikke en allegori eller en historisk scene, men en intim hyllest til ordet, til den delte fortellingen, til gleden av å lytte.
I Voltaire forteller en fabula er vi ikke bare vitne til filosofens tilstedeværelse: vi er vitne til øyeblikket hvor fantasien blir til stemme, og denne stemmen kaller på en liten sirkel av tilhørere i et landskap som, takket være Huber, stille fylles med liv.
Originalmålene til verket: 37 x 29 cm.
KUADROS ©, et berømt maleri på veggen din.
Håndmalte reproduksjoner av oljemalerier, med kvalitet fra profesjonelle kunstnere og det karakteristiske merket fra KUADROS ©.
Kunstreproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, får du 100% pengene tilbake.