Beskrivelse
"Portrett av en sittende mann" (1884) av Paul Gauguin er et verk som omslutter overgangen som kunstneren opplevde i sin stilistiske utvikling, så vel som hans ustanselige søk etter autonomt uttrykk gjennom farge og form. Dette portrettet representerer ikke bare et individ, hvis identitet sannsynligvis er knyttet til Gauguins nære miljø, men er også et vitnesbyrd om den unike utviklingen av portrettet i sammenheng med impresjonisme og mot den primitivistiske utforskningen som ville karakterisere hans påfølgende arbeid.
Maleriets sammensetning er enkel, men kraftig. Mannen sitter i en avslappet holdning, med armene krysset på beina. Dette har avslappet kontrast med oppmerksomheten som Gauguin gir detaljene i karakteren: Menneskets ansikt stammer fra en viss verdighet og ro, mens klærne hans, sammensatt av mørke farger og rike teksturer, fremhever både hans posisjon og hans personlighet. Valget av en bakgrunn av forferdelige toner, som er utvannet i en serie brunt og grått, gjør ikke annet enn å understreke den sentrale figuren, og plasserer mennesket i en sammenheng som antyder intimitet og refleksjon.
I bruk av farger beveger Gauguin seg subtilt bort fra naturalistisk representasjon. Paletten er mindre tro mot virkeligheten og mer emosjonell, og bidrar til oppfatningen av stemningen i de fremstilte. Fargene er rike og mettede, nesten symbolske, og fremkaller en forbindelse med det emosjonelle interiøret i emnet og uskarpe linjen mellom portrettet og sjelenes uttrykk. Denne fargen bruker teknikker som Gauguin vil bruke i sine mest emblematiske verk, der farge blir en direkte forlengelse av følelsen.
Representasjonen av mennesker i Gauguins arbeid er et tilbakevendende tema, og selv om dette spesielle portrettet mangler flere fortellende elementer som ofte finnes i deres påfølgende verk, overføres deres energi og karakter gjennom menneskets ansikt. De myke og brede linjene som omgir figuren deres, gir følelsen av dybde og tre -dimensjonalitet, og skreller en observatør med intriger av å vite mer om emnet, og inviterer en ikke -verbal dialog mellom tilskuer og verket.
Selv om "portrett av en sittende mann" hovedsakelig er i den tidlige fasen av Gauguins karriere, er det viktig å forstå den innenfor den bredere konteksten av kunsten på slutten av det nittende århundre, da impresjonismen begynte å slå seg sammen med mer moderne strømmer av kunstnerisk uttrykk. Gauguin var på den tiden en pioner i jakten på en personlig stil som til slutt ville føre ham til høye nivåer av kunstnerisk individualisme, og viste hans aversjon mot de tidligere dominerende akademiske konvensjonene.
Arbeidet, som er på modernismens terskel, inviterer også til refleksjon over selve portrettets identitet, så vel som representasjonene av maskulinitet i kunst. Over tid har dette portrettet ikke bare blitt en forståelse for Gauguins tekniske evne, men også et vitnesbyrd om dens innflytelse på utviklingen av moderne maleri.
Dermed er "portrett av en sittende mann" fortsatt et betydelig fragment av Paul Gauguins kunstneriske reise, og refererer til en tid da den enkle representasjonen ble et utforskningsfelt for personlig uttrykk, følelsesmessighet og til slutt, til slutt et mer symbolsk og fritt miljø. Det er et verk som gjennom sin enkelhet klarer å fange kompleksiteten i menneskelig og emosjonell opplevelse, og konsolidere Gauguin ikke bare som portrettist, men som en forløper for de store bevegelsene som ville komme i kunsten i det tjuende århundre.
KUADROS ©, en berømt maling på veggen din.
Håndlagde oljemalerier, med kvaliteten på profesjonelle kunstnere og den særegne forseglingen til KUADROS ©.
Bilder reproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi pengene dine 100%.