Beskrivelse
Henri Matisse, en av de viktigste eksponentene i FauVism, går gjennom forskjellige kreative øyeblikk gjennom hele karrieren. "Leseren som lener seg albuen på bordet" fra 1923 er et verk som gjenspeiler en periode etter Fauvista -eksplosjonen, hvor han allerede hadde begynt å utforske en mer moderat bruk og innhold av farger og form. Maleriet, hvis dimensjoner er 49 x 60 cm, fordyper oss i en intim og kontemplativ verden.
Ved første øyekast fanger komposisjonen en ung kvinne som driver med lesing, en daglig scene som Matisse blir et øyeblikk av ro og refleksjon. Den sentrale figuren, som godt kan inspireres av de vanlige modellene til kunstneren eller hos mennesker i nærheten av ham, er representert med en naturlighet som står i kontrast til de livlige og Raptors farger i hans tidligere Fauvistas -verk. Her velger Matisse en mer subtil kromatisk palett, og reserverer intense toner for omkringliggende detaljer.
Strukturen til verket er klassisk og balansert, etter det tradisjonelle portrettformatet som bordet og figuren er ordnet i de første flyene. Den unge kvinnen støtter albuen på bordet, i en avslappet, men fast besittelse, som betegner konsentrasjon og en dyp forbindelse med lesing. Matisse klarer å fange selv den minste detalj i gesten med stor presisjon, noe som forbedrer øyeblikkets naturlighet og intimitet.
Fondet er ikke begrenset til å være en ren dekorasjon, men deltar aktivt i komposisjonen. Telle geometriske linjer og former forsiktig, kanskje påvirket av deres økende interesse for islamsk kunst og kulturer i Midt -Østen og Nord -Afrika, flettet sammen bak hovedpersonen. Disse dekorative elementene gir arbeidet en følelse av dybde og dynamikk uten å distrahere fra hovedfokuset.
Et bemerkelsesverdig aspekt som oppstår gjennom en grundig undersøkelse er bruken av farger. Selv om det kromatiske området er bevisst dempet, slutter Matisse ikke å demonstrere sin mestring i bruken av farger for å generere en spesifikk atmosfære. Mettede og livlige farger er henvist til små områder, for eksempel bøker eller visse detaljer om møblene, og skaper interessepunkter som leder betrakterens blikk gjennom scenen. Leserens hud, i myke og varme toner, kontrasterer delikat med kjolen, en tilbakevendende farge i arbeidet hans, som gir en følelse av ro og stabilitet.
"Leseren som lener seg albuen på bordet" er registrert i en serie portretter og hjemlige scener som opptar Matisse i løpet av 1920 -årene. Måten Matisse bygger plass og spiller med komposisjon og farge er allerede et tegn på hva som vil komme i hans modenhetsarbeid, hvor forenkling og essens vil nå hans topp.
Oppsummert er dette maleriet ikke bare et vindu til et intimt øyeblikk, men er også en demonstrasjon av Matisses evne til å fange menneskelig essens gjennom kunsten hans. Portrettet, selv om det er enkelt og direkte i sin tilnærming, er lastet med en emosjonell og teknisk kompleksitet som løfter det til noe mer enn bare en representasjon av en ung kvinne som leser. Det er en ode til introspeksjon og kraft i hverdagen, manifestert med delikatessen og presisjonen som bare en lærer som Matisse kunne oppnå.