Beskrivelse
Arbeidet "Criminal Physiognomier" (1881) av Edgar Degas gir oss en dyp refleksjon over oppfatningen og sosial skjønn, nedfelt gjennom dens karakteristiske stil som blander realisme med en nesten impresjonistisk tilnærming. I dette maleriet beveger Degas seg bort fra de typiske representasjonene i hverdagen og balletten som navnet deres har gjort berømt, for å komme inn i en mørkere og provoserende studie av menneskets natur.
Sammensetningen av arbeidet er spennende. Degas presenterer en gruppe portretter, alle ordnet slik at de ser ut til å være i en visuell dialog. Hvert ansikt er et entall, markant uttrykksfull fysiognomi, noe som gjenspeiler en rekke følelser som spenner fra bekymring til rastløshet. Når du observerer nøye, kan du se hvordan kunstneren bruker overdrevne ansiktsegenskaper, noe som minner tradisjonen til tegneserien, selv om den er med en mer alvorlig og reflekterende tilnærming. Disponering av disse ansiktene skaper et slags galleri av det som kan betraktes som "det andre", marginalen, en fortellende akse som inviterer betrakteren til å stille spørsmål ved selve naturen til det som anses som kriminell.
Bruken av farger i "kriminelle fysiognomier" er variert, men har en tendens til et dystert opplegg, der mørke og forferdelige toner som genererer en atmosfære av spenning dominerer. Skyggene spiller en avgjørende rolle, modellerer ansiktene og fremhever den psykologiske dybden på hver figur. Denne tonale tilnærmingen fremhever ikke bare ansiktene tre -dimensjonaliteten, men bidrar også til følelsen av frakobling og fremmedgjøring som stammer fra arbeidet.
Selv om det ikke er noen klar fortelling i maleriet, antyder henvisningen til kriminalitet gjennom disse fysiognet en latent samfunnskritikk. Degas, som var vitne til den raske moderniseringen av Paris og de sosiale og politiske spenningene i hans tid, ser ut til å søke på disse bildene en måte å utforske følsomhetene og felles frykt for kriminalitet og dens representasjon i samfunnet. Arbeidet er derfor innskrevet i en bredere kontekst av psykologi og antropologi på det nittende århundre, da teorier om fysiognomi og deres forhold til menneskelig atferd fikk styrke, spesielt på det kriminologiske feltet.
Edgar Degas er kjent for sin tekniske evne, hans domene til kaken og hans eksepsjonelle evne til å fange bevegelsesfilmens flyktige natur. I "kriminelle fysiognomier" manifesterer dens virtuositet seg i ansiktene til å overføre intens følsomhet. Selv om verket kanskje ikke er så anerkjent som dets representasjoner av dansere eller scener i parisisk liv, reserverer forskningen på identitet og moral med den humanistiske bekymringen som finnes i andre av deres arbeid.
Arbeidet inviterer også til sammenligning med arbeidet med andre samtidige av Degas, for eksempel Henri Toulouse-Lautrec, som også ville utforske livets marginalitet i Paris, men fra en mer tilfeldig vinkel og sosial kritikk. På den annen side kan ærligheten av "kriminelle fysiognomier" sees på som et mer dystert og sammensatt vitnesbyrd om hans tid, en refleksjon som utfordrer betrakteren til å konfrontere sine egne fordommer og oppfatninger om moral og kriminalitet.
Avslutningsvis blir "kriminelle fysiognomier" reist som et grunnleggende verk som undergraver de tradisjonelle forventningene til kunsten Degas. Amalgam av teknikk, tema og kulturell kontekst plasserer dette maleriet på et privilegert sted innen kunstkanon, og inviterer tilskuere til en kritisk refleksjon over menneskeheten, sosial persepsjon og kompleksitet i menneskelig psykologi. Det er et vitnesbyrd om kunsten å utforske de mørkeste aspektene ved menneskelig opplevelse, en utfordring å se utover opptredener og stille spørsmål ved sannhetene som vi ofte aksepterer uten å tenke.
KUADROS ©, en berømt maling på veggen din.
Håndlagde oljemalerier, med kvaliteten på profesjonelle kunstnere og den særegne forseglingen til KUADROS ©.
Bilder reproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi pengene dine 100%.