Beskrivelse
I den enorme banen til Henri Matisse er et av de mest utmerkede navnene på moderne kunst, "Paysage of Britting" fra 1896 reist som et verk som omslutter et øyeblikk av overgang og eksperimentering i karrieren. I dette maleriet gjenspeiler Matisse en dyp forståelse for landskapets ro i Bretagne -regionen, en geografi som ga ham inspirasjon i forskjellige perioder av hans kunstneriske liv.
Maleriet kjennetegnes ved sin harmoniske komposisjon, der horisontlinjen skaper en nesten symmetrisk splittelse mellom himmel og jord, noe som fører til at betrakteren tenker på en realitet som utspiller seg med placiditet og ro. Denne symmetrien er ikke bare et estetisk valg, men også en erklæring om balanse og introspektiv kontemplasjon som Matisse fant i landskapene til Brittany. Arbeidet består av en herdet fargepalett, seiret av jordisk grønt og oker av, noe som antyder en sannsynligvis sommer- eller tidlig høststasjon, der naturen allerede har begynt sin umerkelige overgang til vinterens slapphet.
Stilen til verket refererer til et tidlig stadium av kunstneren, før han utvikler den omfattende arven som definerte fauvisisme. Her virker Matisse mer tilbøyelig til å følge læren til sine impresjonistiske forgjengere, selv om han begynner å skimte en følelse av forenkling av former og vågal farge som til slutt ville være særegne trekk i hans påfølgende verk.
I maleriet er det ingen menneskelige skikkelser, som forbedrer følelsen av isolasjon og på sin side av fordypning i naturen. I stedet spiller Matisse en nesten terapeutisk vekt på landskapsdetaljer: de bølgete åsene, det spredte løvet som pryder terrenget, og himmelen dekket av diffuse skyer, kanskje truende med det lette løftet om Breton -regn.
Selv om det ikke er et av hans mest kjente verk, er "Paysage of Brittagne" dypt avslørende når det gjelder Matisse sin kunstneriske evolusjon. De som er kjent med deres mest livlige og dynamiske verk, vil se i dette maleriet en mer introvert og meditativ fasit av kunstneren. Det er ingen tvil om at Matisse i dette landskapet fremdeles var på jakt etter sin egen stemme, og opplevde med påvirkningene rundt ham og hvordan de kunne tolkes gjennom sitt eget kreative prisme.
Henry Matisse er ofte æret av sin kromatiske modighet og dens nesten unike evne til å oversette komplekse følelser til enkle slag og flate farger. I "Paysage of Bretagne" er den kapasiteten fremdeles i svangerskap, men essensen av en kunstner i transformasjon er allerede funnet, svinger i hver linje og i hver kombinasjon av farger. Dette maleriet er derfor ikke bare et stykke av Breton -landskapet, men et vindu til den rastløse og nysgjerrige sjelen til et geni i formasjon.
I sum inviterer "Paysage of Brittogne" oss ikke bare til en rolig kontemplasjon av naturlig skjønnhet, men også til refleksjon over de interne prosessene som førte til at Matisse ble lærer i moderne kunst.