Beskrivelse
Francisco de Goyas selvportrettmaleri er et mesterverk som viser kunstnerens evne til å fange essensen i sitt eget vesen. Maleriet er et selvsportrett av Goya, malt i 1815, på toppen av karrieren.
Goyas kunstneriske stil er tydelig synlig i dette arbeidet, med sin teknikk for løse penselstrøk og dens mesterlige bruk av chiaroscuro. Sammensetningen av malingen er enkel, men effektiv, med Goya som sitter i en stol og ser direkte på betrakteren. Uttrykket i ansiktet er alvorlig og reflekterende, noe som antyder at kunstneren var dypt nedsenket i arbeidet hans på den tiden.
Fargen i malingen er subtil og diskret, med jordiske og varme toner som skaper en følelse av intimitet og varme. Fargepaletten er typisk for Goyas stil, med mørke og rike toner som skaper en mystisk og emosjonell atmosfære.
Maleriets historie er interessant, siden det ble malt etter at Goya fikk en alvorlig sykdom som etterlot ham døve. Til tross for hans funksjonshemming, fortsatte kunstneren å jobbe og lage mesterverk som dette.
Et lite kjent aspekt ved maleri er at Goya malte henne med den hensikt å gi henne venn og skytshelgen, vingårdens grev. Imidlertid mottok tellingen aldri maleriet, siden Goya holdt henne i studien til hennes død.
Oppsummert er selvportrett av Francisco de Goya og Lucidas et mesterverk som viser kunstnerens evne til å fange essensen i sitt eget vesen. Kunstnerisk teknikk, komposisjon, farge og malingshistorie gjør dette arbeidet til et unikt og interessant stykke i kunsthistorien.