Beskrivelse
I den enorme historien om kunsten i det tjuende århundre, opptar Henri Matisse et fremtredende sted, som en av de viktigste eksponentene for fauvisisme og en mester i farger og form. Maleriet med tittelen "Landscape" fra 1917, som måler 75x60 cm, er et spennende vitnesbyrd om dens evne til å forvrenge virkeligheten på en måte som avslører en dypere emosjonell og sensorisk sannhet.
Dette arbeidet, som mange andre i Matisse -kanonen, viser en tilsynelatende enkel scene av et landskap, uten tilstedeværelse av menneskelige skikkelser. Fraværet av karakterer reduserer ikke den kommunikative intensiteten til maleriet, men retter heller seerens oppmerksomhet på fargemodulasjoner og former, de sanne hovedpersonene på dette lerretet. Matisse, ofte kalt "Painter of Happiness", bruker i dette arbeidet en levende palett som umiddelbart fanger betrakterens blikk; dominert av grønne, gule og blå toner, som påkaller en atmosfære av ro og friskhet.
Sammensetningen er bevisst hyggelig, men ikke kaotisk, noe som gjenspeiler kunstnerens evne til å finne balanse innenfor den livlige dissonansen til farger. Den dristige bruken av flate farger og svingete konturer avslører sin tilbøyelighet til fauvisisme, bevegelse preget av den sprudlende og ikke -naturalistisk fargebruk, hvis mål var det rene og direkte uttrykket på naturens bokstavelige etterligning. I "Landscape" får Matisse dette gjennom et harmonisk spill der trær, vann og himmel flettes sammen i en kromatisk dans.
Matisse legger spesiell vekt på tekstur, ved å bruke lette penselstrøk som virker nesten dans på lerretet. Fargene er distribuert veldig vurdert, men det er dens bekymringsløse, men nøye distribusjon som gir arbeidet sin egen rytme. Dette nøye balanserte verket betegner ikke bare påvirkning av fauvism, men også en viss modning av Matisses stil mot en mer introspektiv utforskning av landskapet.
Dette stykket er symbolsk for en periode med relativ ro i Matisses liv. I 1917 var Matisse allerede en innviet kunstner som fortsatte å utdype og utvikle kunsten sin. I løpet av denne tiden inspirerte en by hvis middelhavslys og proporsjonsmiljøer ham enormt installert i fin. "Landskap" kan tolkes som en refleksjon av dette inspirerende miljøet, og viser et øyeblikk av placiditet og fangst av naturlig skjønnhet i sin mest elementære form.
Det er verdt å erkjenne at "landskap" ikke bare er et individuelt fortjenesteverk, men også en integrert del av Matisses kunstneriske evolusjon. Lignende malerier når det gjelder tilnærming og farge kan finnes i deres andre verk utført i løpet av denne tiden, for eksempel "Puerta de la Casita de Campo (1917)" eller "Tahiti Landscape (1935)". I dem alle er det den samme oppmerksomheten til den emosjonelle kvaliteten på farger og form, og skildrer landskap ikke bare som de er, men hvordan de føler seg.
Til slutt er det umulig å observere "landskap" uten en følelse av takknemlighet for Matisse mot til å bryte de billedlige normene i sin tid, i det utrettelige søket etter en ny måte å se og uttrykke verden på. Med dette arbeidet blir vi invitert til å sette pris på ikke bare et øyeblikk som er fanget i naturen, men for å fordype oss i den emosjonelle formuen som bare han kunne overføre gjennom slike livlige penselstrøk.