Beskrivelse
Arbeidet "de som ikke kan" av Francisco Goya, datert i 1799, er et tydelig eksempel på den innovative tilnærmingen til den aragonesiske maleren mot fangst av den menneskelige tilstanden. I den uttrykker Goya sin sosiale bekymring og en dyp kritikk av myndighetene og institusjonene i sin tid, et spørsmål som råder i mange av hans arbeider. Sammensetningen fokuserer på en gruppe mennesker som virker umulige, noe som fremkaller en følelse av impotens og lidelse. Goya presenterer gjennom dette maleriet en visuell kommentar til marginaliseringen av individer som ikke kan integrere seg i samfunnet, verken på grunn av deres fysiske, sosiale eller mentale tilstand.
Visuelt kjennetegnes arbeidet ved bruk av farger og lys. De overveiende tonene er grå og forferdelig, noe som bidrar til en atmosfære av melankoli og øde. Goya bruker en kontrast mellom svak belysning og dype skygger, noe som antyder en intern konflikt i karakterene, som virker fanget i sine egne begrensninger. Denne bruken av Chiaroscuro er en teknikk som Goya perfeksjonerte gjennom hele karrieren, og skaper en spenning som resonerer følelsesmessig med betrakteren.
Karakterene, selv om de ikke skiller seg ut for en spesifikk individualisme, representerer forskjellige aspekter av menneskeheten i en tilstand av sårbarhet. Måten de er villige, nesten stablet opp og med posisjoner som antyder fortvilelse eller overgivelse, projiserer et sterkt budskap om dehumanisering og den usynlige kampen til de som blir sett på som "de andre" i samfunnet. I denne forstand avanserer Goya i sin tid, og utforsker psykologien til menneskelig lidelse på en måte som ville bli gjenoppdaget av senere kunstneriske bevegelser som ekspresjonisme.
Selv om dette maleriet ikke er et av Goyas mest kjente, er relevansen ubestridelig. Det er en del av en periode der kunstneren beveger seg bort fra de mytologiske og klassiske temaene som hadde dominert spansk maleri til da, og kom inn i det sosiale og moderne. Goya blir ikke bare en kroniker i sin tid, men en forsvarer av de som ikke har noen stemme, og gjør "de som ikke kan" en forløp av sosial kritikk som ville være tydeligere i hans påfølgende verk, spesielt i hans "svarte malerier".
Dette bildet, så vel som andre av dets repertoar, gjenspeiler Goyas dype interesse for menneskelige forhold, galskap og lidelse, så det kan være relatert til serien med graveringer "Los Caprichos", der utforsker svakhetene og laster i det spanske samfunnet. Gjennom "de som ikke kan", etablerer Goya en sammenheng mellom kunst og sosial virkelighet, utfordrende oppfatninger og forståelse av hva mennesket betyr i en kontekst av berøvelser og marginalisering.
Avslutningsvis er "de som ikke kan" et vitnesbyrd om Francisco Goyas geni som en akutt observatør av den menneskelige tilstanden. Sammensetningen, bruken av farger og representasjon av sårbarhet legemliggjør dens evne til å kommunisere kval og håpløshet effektivt. Goya viser ikke bare sin tekniske mestring, men reiser også dype spørsmål om følelsen av tilhørighet og verdighet i et samfunn som ofte velger å ignorere de mest vanskeligstilte. Dette arbeidet er ikke bare et radikalt stykke i sammenheng med sin tid, men også en kraftig arv som fortsetter å resonere i samtidskunst og følsomhet.
KUADROS ©, en berømt maling på veggen din.
Håndlagde oljemalerier, med kvaliteten på profesjonelle kunstnere og den særegne forseglingen til KUADROS ©.
Bilder reproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi pengene dine 100%.