Beskrivelse
Verket « Trompe-l'œil med klagesangen over den døde Kristus » er et horisontalt komponert grisaillemaleri som imiterer et relieff skåret i stein eller stukk, bygget opp rundt en gruppe på fem figurer. Ytterst til venstre bøyer en kvinne med slør hodet sorgfullt inn mot midten. Nærmere midten holder Jomfru Maria, sittende eller knelende og iført vide gevanter, den døde Kristus, som fyller forgrunnen. Han ligger vannrett, med overkroppen hvilende i morens fang og hodet bøyd bakover, og utgjør komposisjonens kroppslige og visuelle akse. Til høyre fullfører to barneengler gruppen: Den ene bøyer seg frem med utspilte vinger, mens den andre holder tornekronen mellom hendene.
Klagescenen fremstiller øyeblikket da Jomfru Maria og de troende sørger over Kristi kropp etter at han er tatt ned fra korset, før begravelsen. Barneenglene tilfører sorgen en himmelsk og medfølende dimensjon. De voksne figurene, samlet rundt den hvilende kroppen, gir scenen tyngde og andakt, mens englene med tornekronen minner om den nettopp fullbyrdede Kristi lidelseshistorie. Trompe-l'œil, det vil si maleri som lurer øyet ved å imitere et annet materiale, var en svært populær teknikk i dekorasjonskunsten på 1700-tallet.
Vingene står i kontrast til Kristi liggende kroppslighet og den vertikale kvinnen til venstre. De brer seg ut og åpner komposisjonen oppover, samtidig som de letter tyngden i den nedre delen. Tornekronen som engelen ytterst til høyre holder, samler oppmerksomheten på dette punktet som et symbol på Kristi lidelse. Disse elementene skaper en spenning mellom dødens hvile og det himmelske løftet. Stoffene, som brer seg ut i bølgende former, binder figurene sammen og gjør gulvet til en overgangsflate mellom kroppene og rommet.
Komposisjonen leder blikket fra venstre mot høyre i en tydelig sekvens: først den sørgende skikkelsen, deretter hovedgruppen med jomfru Maria og Kristus, og til slutt englene som blikkfang. Den horisontale linjen i Kristi kropp stabiliserer scenen, mens diagonalene i vingene, armene og foldene skaper rytme og hindrer at helheten virker statisk. Fargeskalaen i elfenben, varm grått og blek beige, med myke skygger som simulerer relieffets volum, skaper en illusjon av figurer som trer frem fra en flat bakgrunn. Det fine nettverket av sprekker i overflaten forsterker inntrykket av eldet stein eller stukkatur.
Verkets særpreg ligger i dets doble natur: Det er både en andaktsfull scene og en demonstrasjon av virtuos illusjonskunst. Caspar Franz Sambach, en østerriksk maler fra 1700-tallet, viser her sin beherskelse av chiaroscuro for å få maleriet til å se ut som en skulptur. Vår håndmalte oljemaleri-reproduksjon på lerret bevarer dette delikate spillet mellom lys og skygge som gir det falske relieffet liv.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.