Beskrivelse
I det enorme repertoaret til Henri Matisse, "Toulouse Landscape" fra 1898 skiller seg ut som et tidlig verk som avslører kunstnerens overgang til hans umiskjennelige personlige stil. Dette landskapet, utført i apogee fra den post -impresjonistiske perioden, kombinerer påvirkninger fra impresjonistskolen med et følbart søk etter innovasjon som senere vil materialisere seg i fauvismen. Arbeidet, med sine dimensjoner på 49x60 cm, omslutter essensen av en epoke med utforskning og læring i Matisse karriere.
Sammensetningen av "Toulouse -landskapet" er harmonisk og balansert, og fanger feltets enorme med en presisjon som nesten føles arkitektonisk. Horisontlinjen, litt høy, tillater inkludering av en amplitude av himmelen som kontrasterer vakkert med jorden og vegetasjonen som det meste av lerretet okkuperer. Myke konturer og forenklede former antyder en natur som, selv om den i hovedsak er, begynner å bli filtrert gjennom en mer subjektiv og emosjonell linse.
Matisse bruker en palett med forferdelige farger, dominert av grønt, brunt og mykt blått som oversetter landskapet med en nesten pastoral ro. Lyskvaliteten skiller seg ut gjennom bruk av klare toner som ser ut til å fange atmosfæren i Sør -Frankrike, en region kjent for sin lysstyrke og klare himmel. I dette arbeidet antyder anvendelsen av maleriet fortsatt en lojalitet til den impresjonistiske teknikken for å fange lyset og fargen i løse og livlige penselstrøk, selv om en bevegelse mot større metning og kontrast av farger som vil definere deres påfølgende verk allerede blir oppfattet.
I motsetning til noen av hans mest livlige og dristige verk, inkluderer Matisse ikke menneskelige skikkelser, og fokuserer all oppmerksomhet på selve landskapet og skjønnheten i selve landskapet. Dette fraværet av karakterer gir arbeidet med en kontemplativ stillhet som inviterer betrakteren til en stille fordypning i naturen, en observasjon av at Matisse blir nesten meditativ. Det er et landskap blottet for menneskelig aktivitet, som forbedrer majestet og roen i det naturlige miljøet som skildrer.
Det er avgjørende å nevne at dette maleriet er registrert i en fase der Matisse ble påvirket av hans samtidige og forgjengere, spesielt Cézanne, som han adopterte bruken av fargeplan og en viss soliditet i konstruksjonen av billedområdet. Arbeidet er imidlertid også en indikasjon på en personlig evolusjon der Matisse begynner å avvike fra en strengt naturalistisk representasjon for å utforske en mer tolkende og emosjonell.
"Toulouse -landskap" er ikke bare en representasjon av Toulousen -regionen, men også et vitnesbyrd om Matisses kunstneriske reise. I den kan vi skille kimen til det som ville bli dens særegne bruk av farger og form, egenskaper som ville revolusjonere maleriet av det tjuende århundre. Arbeidet presenteres som en mesterlig balanse mellom tradisjon og innovasjon, hvile og bevegelse, og skaper en visuell opplevelse som, selv om den er rolig, er lastet med løfter om endring og overtredelse.