Beskrivelse
Rembrandts siste ord oppstår i hans monumentale maleri av den fortapte sønnens retur.
Her tolker han den kristne ideen om barmhjertighet med en ekstraordinær høytidelighet, som om det var hans åndelige vilje for verden. Det går utover verkene til alle andre barokkartister i evokasjon av religiøs humor og menneskelig sympati.
Kraften til realismen til den eldre kunstneren er ikke redusert, men øker med psykologisk persepsjon og åndelig bevissthet. Belysningen og den ekspressive fargen og det magiske forslaget om dens teknikk, sammen med en selektiv enkelhet i innstillingen, hjelper oss å føle hele effekten av hendelsen.
I dette kunstverket demonstrerer Rembrandt sin mestring når hun bruker belysning og uttrykksfulle farger for å fremkalle tilgivelse av tilgivelsen til parabolen.
I den kan du se faren som mottar sønnen sin med en øm gest mens broren krysser hendene i retten. Den fortapte sønnens tilbakekomst anses av mange kritikere som det største mesterverket i Rembrandt og en monumental prestasjon innen barokk kunst.