Beskrivelse
I dette verket av Vilmos Aba-Novák står en menneskefigur sentralt i en vertikal komposisjon, omgitt av et nettverk av mørke former som strekker seg fra midtpartiet til den øvre kanten. Ansiktet, med sin varme, rødlige tone, og den øvre delen av overkroppen får det tydeligste lyset i bildet; resten av kroppen går gradvis i ett med skumringen. En tung, svart masse går gjennom det nedre midtpartiet og skjuler en stor del av figuren, mens okerfargede, grønne og gule toner i de vertikale formene skaper et lukket og tett miljø. Nederst dukker det opp små innslag av dempet rødt, fiolett og brunt, som viderefører komposisjonens kromatiske dybde.
Verket hører hjemme innen moderne figurativt maleri, der menneskets nærvær ikke bygger på en eksplisitt fortelling, men på spenningen mellom kroppen og rommet den befinner seg i. Her vises verken en gjenkjennelig hverdagsscene eller en ordnet samling av gjenstander; oppmerksomheten samles om en isolert skikkelse som bare så vidt trer frem i lyset. Aba-Nováks maleri forbindes generelt med en tydelig uttrykksintensitet, komposisjoner med sterk tilstedeværelse og markante kontraster mellom lyse og mørke partier. Her gjør dette formspråket den sentrale figuren til kjernen i en visuell opplevelse som er mer psykologisk enn beskrivende.
Skikkelsen, som delvis slukes av skyggene, kan tolkes som en tilstedeværelse som trer frem, gjør motstand eller forblir fanget i et undertrykkende miljø. Den horisontale, svarte massen fungerer som en visuell barriere: Den skiller ansiktet fra det nedre rommet og gjør kroppen til en fragmentarisk skikkelse. De vertikale formene skaper en jevn rytme rundt skikkelsen og strukturerer et trangt, nesten omsluttende rom. Gjentakelsen komprimerer synsfeltet, mens det varme ansiktet tilfører et snev av menneskelighet og sårbarhet midt i den tette fargebruken. Kontrasten mellom det som åpenbares, og det som forblir skjult, opprettholder scenens grunnleggende tvetydighet.
Komposisjonen er organisert rundt en motsetning mellom vertikalitet og horisontal tyngde. Båndene og formene som stiger opp i bakgrunnen, leder blikket mot det øvre midtpartiet, men den svarte stripen stanser det og tvinger det tilbake til det opplyste ansiktet. Paletten, dominert av svart, mørkegrønt, brunt, oker og grønnaktig gult, skaper et lokalt lys snarere enn en jevn belysning. De røde og fiolette tonene langs den nedre kanten fungerer som tilbakeholdne aksenter og gir dybde til et område som ellers ville ha blitt slukt av skyggen. Tegningen virker underordnet fargemassene og de ujevne grensene deres: Skikkelsen trer ikke tydelig frem, men formes gjennom overganger mellom lys, pigment og mørke.
Sett under ett gjør «Figur mellom vertikale former» en figur som bare så vidt trer frem i lyset, til sentrum i en arkitektur av skygger. Den uttrykksfulle intensiteten som forbindes med Vilmos Aba-Novák, får her en konsentrert form: Fargen beskriver ikke bare et sted, men skaper en opplevelse av innestengthet, isolasjon og spenning. Legg merke til hvordan det varme ansiktet etablerer den første kontakten med verket, og hvordan blikket derfra langsomt oppdager den svarte massen, de vertikale formene og de små fargevibrasjonene i gulvet. Betydningen oppstår nettopp gjennom denne oppbygningen: En menneskeskikkelse som får styrke, ikke ved å bli vist i sin helhet, men ved å forbli svevende mellom tilsynekomst og forsvinning.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.