Beskrivelse
Selvportrettet med senket hodemaleri Egon Schiele er et verk som tiltrekker oppmerksomhet for sin unike kunstneriske stil og dens dramatiske komposisjon. Schiele, en av de viktigste eksponentene for østerriksk ekspresjonisme, er preget av bruken av vinkellinjer og forvrengte former som gjenspeiler den emosjonelle intensiteten til portrettene.
I dette maleriet representerer Schiele seg med hodet ned, noe som antyder en følelse av introspeksjon og melankoli. Sammensetningen er symmetrisk og balansert, men kunstnerens posisjon og hans ansiktsuttrykk skaper en følelse av spenning og angst.
Farge er også et interessant aspekt av dette arbeidet. Schiele bruker mørke og forferdelige toner, som brune og grønne, for å skape en dyster og melankolsk atmosfære. Imidlertid bruker den også lysere berøringer, for eksempel rødt og gult, for å fremheve visse malingsområder og skape kontrast.
Maleriets historie er også fascinerende. Schiele malte henne i 1912, da hun bare var 22 år gammel, og det antas at hun var et av de første selvsportrektene hun laget. Verket ble anskaffet av Leopold -museet i Wien i 1954 og har blitt stilt ut i en rekke kunstutstillinger over hele verden.
Et lite kjent aspekt av maleriet er at Schiele gjorde det mens han var i fengsel for uanstendighetsanklager. Arbeidet gjenspeiler kvalen og usikkerheten som kunstneren følte på den tiden av livet hans, noe som gir ham en enda dypere og mer rørende mening.
Oppsummert er selvportrett med senket hode et fascinerende maleri som skiller seg ut for sin kunstneriske stil, dets dramatiske sammensetning og dets farger. Historien bak verket og de lite kjente aspektene ved det gjør den enda mer interessant og betydelig.