Beskrivelse
Henri Matisse, et av de mest ærverdige navnene på fauvisisme og modernitet, har vært en enorm samling verk som fortsetter å intriger og fascinere kritikere og kunstelskere likt. "Portrait with Pink and Blue Face" (1936) er utvilsomt et av de brikkene som skiller seg ut for hans modighet og det umiskjennelige avtrykket av læreren. Dette arbeidet, som måler 47 x 60 cm, er en olje på lerret som fanger et menneskelig portrett abstrakt, men dypt sjokkerende.
Det første som tiltrekker oppmerksomhet i dette portrettet er den kromatiske konfrontasjonen som Matisse velger for emnets ansikt. Bruken av rosa og blått for å definere ansiktet utfordrer ikke bare de tradisjonelle konvensjonene i portrettet, men gir også et snev av surrealisme til verket. Denne fargebehandlingen er karakteristisk for Matisses modne stadium, der kunstneren er mindre bekymret for den trofaste representasjonen av virkeligheten og mer interessert i å utforske de uttrykksfulle mulighetene for farger.
Sammensetningen av "portrett med rosa og blått ansikt" er enkel, men kraftig. Den sentrale figuren, som opptar det meste av lerretet, er laget med dristige og trygge slag. Til tross for sin stilisering opprettholder ansiktet et rolig uttrykk, forbedret av de mørke øynene som ser ut til å se utover betrakteren. Geometrien til pannen og kinnene, avgrenset av disse kontrastfargene, skaper et visuelt spill som holder observatøren i en konstant revurdering av arbeidet.
Selv om bakgrunnen for malingen er mindre forseggjort, fungerer den som en perfekt ramme for å fremheve hovedfiguren. Bruken av hvite og myke pastellnyanser i bakgrunnen kan sees på som en måte å fokusere oppmerksomhet og unngå distraksjoner, en teknikk som Matisse ofte brukte for å understreke hans kunstneriske intensjon.
Dette portrettet kan ikke kontaktes uten å vurdere konteksten Matisse skapte det i. Gjennom 1930 -tallet viser arbeidet hans en veldig klar evolusjon mot en enkelhet som beveger seg bort fra detaljer og nærmer seg en mer ren essens av komposisjon og farge. "Portrett med rosa og blått ansikt" er et bemerkelsesverdig eksempel på denne fasen, der kunstnerens intensjon blir projisert direkte og utvetydig gjennom bestemt bruk av nyanser og former.
Ved å relativt analysere dette portrettet med andre moderne Matisseverk, er det en kontinuitet i den dristige fargen av farger og en eksperimentering med den formen som blir stadig mer minimalistisk. Eksempler på dette finnes i andre stykker som "The Blouse Rouumaine" (1939) eller til og med i noen av dens skulpturer, der forenkling og vektlegging av det essensielle er tydelige.
Henri Matisse er en kunstner hvis arbeid utfordrer tidenes gang og fortsetter å invitere refleksjon. "Portrett med rosa og blått ansikt" er en manifestasjon av dets mestring og dets ustanselige søk etter nye uttrykksformer. Med hvert blikk på portrettet oppdages et nytt lag med mening, en ny nyanse i den kromatiske paletten som, selv om den er atypisk, er dypt menneskelig og universell.