Beskrivelse
Arbeidet "Paris in the Snow" (1894) av Paul Gauguin er et fascinerende eksempel som omslutter dualiteten til symbolikk og post -impresjonisme, to strømmer som kjennetegner kunstnerens bane. Dette arbeidet ble malt i en periode som Gauguin ble diskutert mellom den europeiske tradisjonen og ønsket om å eksperimentere med mer eksotiske temaer.
Sammensetningen av "Paris in the Snow" er artikulert rundt et urbant landskap som fremkaller en følelse av ensomhet og isolasjon. Gatene, dekket av en hvit snømantel, er befolket av menneskelige skikkelser som til tross for at de er en del av miljøet, virker nesten uskarpe i den. Dette stilistiske valget forsterker en følelse av frakobling, som kan tolkes som en refleksjon av Gauguins egen opplevelse i den parisiske metropolen. Snøen, ofte assosiert med renhet eller kulde, blir et element som gir en aura av melankoli og nostalgi.
Bruken av farge i maling er spesielt bemerkelsesverdig. Gauguin vedtar en palett som, selv om den er registrert innen impresjonisme, introduserer mer intense toner som antyder en mer emosjonell tilnærming. Det kalde grå og blå dominerer, men berøringer av varmere farger oppstår som ser ut til å vekke scenen. I horisonten skimter bygninger at, selv om de er gjenkjennelige, ikke blir presentert med samme følelse av detaljer som karakteriserte impresjonistmaleriet, som forsterker ideen om en mer subjektiv enn objektiv representasjon.
Karakterene i "Paris in the Snow" er knappe og viser ofte hoder og hatter som ser ut til å miste sin individuelle identitet. Denne anonyme representasjonen av menneskeskikkelsen antyder en kritikk av depersonaliseringen av å være i det moderne liv, et spørsmål som ville resonere i Gauguins arbeid og mange samtidige. Disse tallene, ofte rettet og ubevegelig, er fratatt handling og muligens for formål. Som i mange av hans verk, ser Gauguin ut til å undersøke forholdet mellom individet og miljøet, i dette tilfellet en øde og kald Paris, som står i kontrast til varmen som kan fremkalles når de snakker om parisisk liv.
Atmosfæren i verket er også preget av en løs og strukturert børsteteknikk, som avslører innflytelsen av symbolikk og søket etter emosjonell representasjon på en ren gjengivelse av virkeligheten. Bygningene, som stiger mot himmelen, ser ut til å blande seg med luften, som om rommet ble forvrengt avhengig av malerens emosjonelle tilstand. Dette samspillet mellom formen og fargen antyder vinterens symptomatologi, der kulden ikke bare er meteorologisk, men også en refleksjon av den sosiale atmosfæren.
Gjennom hele karrieren ville Gauguin utforske disse problemene i større dybde, og søke tilflukt på eksotiske steder som Tahiti, men "Paris in the Snow" blir reist som en intens og reflekterende undersøkelse av menneskelig eksistens i en stor by. Arbeidet kan også tolkes som en bro mellom den tidligere etterlevelsen som en impresjonistisk maler og dens fremtidige arv som en forløper for modernisme og symbolsk kunst. På denne måten inviterer Gauguins umiskjennelige fotavtrykk i "Paris in the Snow" oss til å tenke på ikke bare et landskap, men også en stemning og en samfunnskritikk som resonerer gjennom hele hans arbeid og kunsthistorien.
KUADROS ©, en berømt maling på veggen din.
Håndlagde oljemalerier, med kvaliteten på profesjonelle kunstnere og den særegne forseglingen til KUADROS ©.
Bilder reproduksjonstjeneste med tilfredshetsgaranti. Hvis du ikke er helt fornøyd med kopien av maleriet ditt, refunderer vi pengene dine 100%.