Beskrivelse
Henri Matisses "musikk" -verk, malt i 1910, er en full og levende distribusjon av bruk av farger og form som definerer kunstnerens stil. Matisse, en av søylene i fauvismen, utforsker i denne komposisjonen det viscerale forholdet mellom kunst og følelser, og fremkaller en nesten synestetisk sensasjon i tilskueren.
I "Musikk" blir den første visjonen tatt av de intense flate fargene som utgjør scenen. Den grønne av bakgrunnen dominerer, en himmelsk som fungerer som en base, og på disse er menneskelige figurer kuttet i toner av rødt og blått, noe som skaper en kraftig og balansert kontrast. Gjennom en grundig inspeksjon observeres det at malingen er okkupert av fem figurer. To av dem spiller tydelig musikkinstrumenter: den ene berører en gitar og en annen A tauinstrument, sannsynligvis en cello, mens de tre andre er i holdninger som antyder å glede seg og kontemplasjon av musikk.
Karakterene til "musikk" er representert med en enkelhet som berører abstraksjon, men som gjør at Matisse kan fokusere på interaksjonene mellom farger og former i stedet for anatomiske detaljer. Imidlertid er denne ikke -detraktiske forenklingen av dens uttrykksevne. Figurene er representert nakne, et aspekt som refererer til søket etter essensialisme i kunsten Matisse, der nakne menneskelige former symboliserer emosjonell renhet og en forbindelse med originalen.
Sammensetningen er preget av dens dynamiske balanse. De horisontale linjene i kroppen og instrumentene er ment med kurvene og volumene til figurene, og genererer en visuell rytme som resonerer med det musikalske temaet for verket. De statiske positurene til karakterene står i kontrast til den underliggende kromatiske dynamikken, noe som gjør at seerens øye aldri forblir stille, men reiser scenen.
På teknisk nivå viser "musikk" en matisse i full mestring av Fauvista -språket hans. Bruken av rene farger og eliminering av det tradisjonelle perspektivet skaper en atmosfære som er både jordisk og eterisk. Fargene søker ikke å representere virkeligheten, men for å overføre en følelse. Den grønne i bakgrunnen kan tolkes som en metaforisk fremstilling av det naturlige miljøet, mens det blå som støtter figurene husker et rolig hav eller en klar himmel, noe som antyder ro og dybde.
Matisse malte "musikk" til et annet verk med tittelen "Dance", begge ansvarlige for Sergei Shchukins herskapshus i Moskva. Disse to stykkene er ikke bare forenet tematisk, men også stilistisk, og konsoliderer kunstnerens utforskning om dans og musikk som universelle uttrykk for menneskeliv og opplevelse. Plasseringen av karakterene og deres visuelle sammenheng i begge maleriene antyder en fortelling som kan strekke seg fra den ene til den andre, til og med å være uavhengig.
Oppsummert er "musikk" av Matisse en ode til enkelhet lastet med emosjonelt innhold, der fargen står som hovedpersonen. Verket er et vitnesbyrd om hvordan Matisse, gjennom fauvisisme, klarer å fange og overføre essensialiteten i kunst, og skaper en umiddelbar og varig forbindelse med betrakteren.