Beskrivelse
Maleriet viser Moses som slår vann av klippen foran israelittene, i et vilt, mørkt og tett befolket landskap. Midt i bildet løfter profeten begge armene og hever staven over hodet, den som forbindes med handlingen, mens et stort rødt klede folder seg ut rundt ham og leder blikket mot høyre. Scenen er befolket av mange personer: Noen er nakne eller delvis tildekket, andre har på seg tunikaer og hodeplagg, og flere bøyer seg, sitter eller ligger i forgrunnen. Dyr, kar og redskaper er blandet inn blant kroppene; særlig fremtredende er storfeet nederst til venstre og det store metallkaret nederst midt i bildet. Trær, klipper og en liten bygning i bakgrunnen avgrenser rommet.
Episoden viser til Andre Mosebok, der Moses under vandringen gjennom ørkenen slår på en klippe, og vann strømmer frem for å slukke tørsten til Israels folk. Den samlede folkemengden, med dyr og eiendeler, gjør mirakelet til en felles opplevelse: Det handler ikke bare om en leders handling, men om et samfunn som står overfor nød og får hjelp gjennom guddommelig forsyn. Maleriet samler fortellingen i øyeblikket med størst spenning, da Moses’ gest uttrykker forventningene til alle rundt ham.
Den sentrale figuren fungerer som fortellingens og det åndelige innholdets omdreiningspunkt. Den oppreiste skikkelsen rager over kroppene som bøyer seg, ligger tilbakelent eller står samlet, mens den løftede staven knytter menneskets handling til det steinete landskapet. Det røde kledet tilfører en intens visuell virkning blant grønt, oker, svart og brunt og forsterker episodens dramatiske kraft. Dyrene og karene utvider omfanget av hendelsen: De viser til forflytningen av et helt samfunn og gjør hverdagslivet deres konkret. Det selektive lyset på hudpartiene og kontrasten mot skyggene fremhever øyeblikkets usedvanlige karakter.
Den horisontale komposisjonen er organisert rundt en nesten pyramideformet struktur, med Moses’ gest som toppunkt. Forgrunnen, tettpakket med kropper, dyr og kar, danner et visuelt komplekst fundament; derfra leder armer, tekstiler og grupperinger blikket mot midten og videre opp til staven. Det røde tøystykket fungerer som en bølgende linje som knytter sammen atskilte grupper og gir folkemengden rytme. Klippeformasjonene og trærnes uregelmessige trekroner danner en kompakt bakgrunn med liten åpning mot horisonten. Den begrensede dybden forsterker følelsen av trengsel, mens vekslingen mellom opplyste områder og mørke partier får scenen til å vibrere mellom åpenbaring og halvmørke.
Hos Abraham Bloemaert knyttes denne kombinasjonen av bibelsk fortelling, dynamiske figurer, dramatisk landskap og kontrastfylt koloritt til den nederlandske manieristiske tradisjonen og dens interesse for komplekse komposisjoner. Verket gjør en episode om guddommelig forsyn til et skue der mange stemmer møtes: Moses’ vertikale skikkelse, det bredt utfoldede røde tøystykket og klippen utgjør kjernen i et nettverk av gester, kropper og gjenstander. Legg merke til hvordan blikket beveger seg fra skålen og dyrene i forgrunnen til gruppen i midten og til slutt til hovedpersonens løftede gest; underveis gjør den formale oppbygningen en scene med en stor folkemengde til et bilde på felles forventning.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.