Beskrivelse
Maleriet Kvinnene, av Edvard Munch, viser tre kvinneskikkelser som står i en vertikal og tett oppbygd komposisjon. I midten løfter en naken kvinne begge armene og fanger oppmerksomheten med en åpen, utsatt og dominerende positur. Til venstre for henne står en annen skikkelse med ryggen til, tildekket av et langt, lyst plagg, mens en mørkkledd kvinne til høyre holder hendene samlet foran kroppen. De tre skikkelsene står i forhold til hverandre uten å danne en konkret fortellende scene: De ser ut til å være samlet i et felles rom, men hver av dem har sin egen holdning og visuelle intensitet.
Tittelen fremstiller skikkelsene som en gruppe, ikke som personer knyttet til en bestemt historie. Verket befinner seg dermed i et symbolsk og psykologisk landskap, der kroppenes plassering er like viktig som deres individualitet. Den sentrale, nakne skikkelsen som vender fronten mot betrakteren, står i kontrast til de to påkledde skikkelsene på hver side og danner en sammenligning mellom ulike kvinneskikkelser. Bildet trenger ingen presis anekdote for å bevare sin kraft: Helheten fungerer som en visuell meditasjon over samling, forskjell og spenningen mellom kroppslig blottstillelse og tilbakeholdenhet.
Betydningen uttrykkes gjennom synlige motsetninger. Den sentrale nakenheten kan leses som både sårbar og selvhevdende; de løftede armene gjør silhuetten større og gjør henne til gruppens midtpunkt. På hver side skaper de lange plaggene ulike former for følelsesmessig avstand: Den lyse skikkelsen med ryggen til antyder tilbaketrekning, mens den mørke skikkelsen samler tyngde og alvor ytterst til høyre. Bakgrunnen med vertikale streker, vegetasjonsmasser og omsluttende skygger forsterker følelsen av isolasjon og gjør omgivelsene til en forlengelse av scenens psykologiske tilstand.
Komposisjonen leder blikket fra den sentrale kroppen mot de to kroppene på sidene gjennom en rytme av kontraster. Beige og sepia former de lyse områdene, mens dype bruntoner og svart tegner silhuettene skarpt opp og gir rommet rundt dem en tyngde. De vertikale linjene på høyre side skaper en følelse av innestengthet eller struktur, i motsetning til de buede båndene nederst til venstre i bakgrunnen, som tilfører en mer bølgende bevegelse. En lys skive øverst til venstre balanserer scenens mørke masse og gir blikket et hvilested. Dybden skapes ikke gjennom naturalistisk perspektiv, men ved hjelp av lag med skravering, overlapping og tonale kontraster.
Denne uttrykksmessige forenklingen og preferansen for psykologisk intensitet fremfor naturalistisk skildring knytter verket til Edvard Munchs kunstneriske sensibilitet. Linjen avgrenser ikke bare kroppene: Den etablerer spenningsforhold mellom dem og får bakgrunnen til å synes å vibrere rundt silhuettene deres. Resultatet er en teatralsk, nøktern og gåtefull scene der kvinnegruppen blir en struktur av kontraster: nakenhet og klær, lys og mørke, åpenhet og tilbaketrekning. Når du betrakter bildet, kan du følge blikkets vei mellom de tre figurene og legge merke til hvordan hver positur endrer betydningen til de andre.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.