Beskrivelse
I "Bouquet de Fleurs Pour Le Quatorze Juillet", fordyper Henri Matisse oss i et sprudlende og levende univers gjennom en komposisjon som omslutter essensen av dagen for den franske nasjonale høytiden, 14. juli. Til tross for at han var et av verkene hans som er mindre kjent, gir denne oljen på lerret fra 1919, som måler 46x60 cm, et vindu mot den festlige ånden og håpet om etterkrigstidens, og fanger en følbar følelse i hver penselstroke.
Arbeidet fokuserer på en blendende og brokete bukett av blomster, hvis kromatisk utplassering er en visuell symfoni. Hver blomst virker nøye valgt ikke bare av sin form, men for fargen, og skaper en sammenstilling av nyanser som spenner mellom den varme røde, gule og oransje, til det grønne og blåaktig friskt. Bruken av farger, karakteristisk for Matisse, er her et maksimalt uttrykkskjøretøy. Brushstrøkene er gratis og løse, nesten spontan, og fremkaller en følelse av sprudlende glede som feirer ikke bare ferien, men også spenst og gjenfødelse etter ødeleggelsen av første verdenskrig.
Når det gjelder komposisjonen, er buketten fokusert, og fungerer som et episenter av vitalitet som stråler til det omkringliggende rommet. Bakgrunnen, av en lyseblå og ensartet farge, forsterker kontrasten med de livlige fargene i buketten, og fremhever ytterligere dens visuelle betydning i arbeidet. Valget av en enkel bakgrunn extol ikke bare det blomsterobjektet, men gir også maleriet en følelse av ro og klarhet som balanserer den energiske fargepaletten i buketten.
Matisses teknikk i dette arbeidet er et vitnesbyrd om hans mestring. I motsetning til hans samtidige, prøver Matisse ikke å fange virkeligheten med fotografisk presisjon, men tilbyr heller en sensorisk tolkning av den. Hans tilnærming til forenkling av former og den dristige fargen er tydelig, og husker den fauvistiske stilen som han hjalp til med å konsolidere år før. Strukturen og sammensetningen søker ikke å etterligne naturen nøyaktig, men å fremkalle en sensasjon, et øyeblikkelig og subjektivt inntrykk av øyeblikket og objektet.
Selv om det ikke er noen tilstedeværelse av menneskelige skikkelser i "Bouquet de Fleurs, skjenker le rquatorze Juillet", er maleri impregnert med menneskeheten. Blomstene, tid og rom, er stilltiende vitner fra fortid og nåværende festligheter, og legemliggjør det kollektive minnet om en nasjon som feirer dens identitet og ser på fremtiden forhåpentligvis.
I tillegg er det interessant å merke seg at Matisse gjennom hele karrieren ofte utforsket temaet interiør og løftet natur. I forhold til andre verk av produksjonen, opprettholder dette maleriet en stilistisk sammenheng som dialoger med stykker som "Odalisca med Magnolias" eller dens flere representasjoner av blomsterinteriør, som deler den samme rike kromatiske paletten og som bevisst forenkling av former.
Avslutningsvis er "Bouquet de Fleurs Pour Le Quatorze Juillet" en strålende manifestasjon av den emosjonelle kraften i farger og form. Det er en hyllest at Henrí Matisse gir glede, liv og fornyelse etter motgang, ved å bruke sin umiskjennelige stil for å veve en atmosfære som, selv om den er flyktig, forblir udødeliggjort i hver levende penselstrøk.
Den tidløse karakteren til verket ligger ikke bare i dens visuelle skjønnhet, men også i kunstnerens evne til å fange et øyeblikk av universell feiring. Dette er hva dette maleriet blir til en skatt, en feiring av selve livet, med en alltid satt på fremtiden.