Beskrivelse
Maleriet « Et annet arrangement» av Arthur Dove viser en abstrakt komposisjon bygget opp mot en dominerende svart bakgrunn. Øverst i midten brer det seg en stor, langstrakt og organisk gul form med fire vertikale blå bånd gjennom den. Over den hviler en brun masse med uregelmessig kontur, mens en avrundet svart form opptar det øvre høyre hjørnet. Gult kommer bredt tilbake på høyre side og i den nedre halvdelen av verket, der det danner et ekspansivt fargefelt. Nederst fullfører en horisontal hvit form, en bølgende svart masse og en blå kurve som delvis er skåret av bildekanten, sammenstillingen. Den lille håndskrevne signaturen nederst i margen er en del av verkets fysiske nærvær.
Tittelen gjør ideen om et «arrangement» til maleriets organiserende prinsipp: Det handler ikke om å skildre en gjenkjennelig scene, men om å plassere former, farger og rytmer innenfor bildeflaten. Verket hører hjemme innenfor en modernistisk orientert abstraksjon, der observasjoner av verden kan omformes til selvstendige visuelle relasjoner. I stedet for å fortelle en figurativ historie skaper Arthur Dove en opplevelse basert på samspillet mellom flytende konturer, kompakte flater og fargekontraster. Resultatet er en syntetisk konstruksjon der hver form bidrar til helhetsbalansen uten å være underordnet skildringen av en bestemt gjenstand.
Gult fungerer som komposisjonens mest utbredte kromatiske fokus. Den store øvre formen og det gule feltet på høyre side strekker seg visuelt og leder blikket gjennom en åpen og dynamisk struktur. De blå stripene introduserer en regelmessig rytme i denne dominerende massen: Vertikaliteten deres deler opp det gule og skaper en ordnet pause i kontrast til de bølgende konturene. Overlappingene av svart, hvitt, brunt og blått gir en følelse av sammenføyning, som om ulike, kompakte plan var satt sammen til en visuell organisme. Den svarte bakgrunnen forsterker denne virkningen og gjør hver farge til en tydelig, isolert og samtidig gjensidig avhengig tilstedeværelse.
Komposisjonen er organisert horisontalt, men de buede og diagonale konturene hindrer den i å bli stiv. Den visuelle tyngden samler seg i det øvre båndet og i det store gule feltet til høyre, mens de nedre formene balanserer denne utvidelsen med lavere, tettere og mer oppdelte masser. Vekslingen mellom store flater og smale aksenter skaper en perseptuell rytme: Blikket beveger seg fra det gule feltet til de blå båndene, videre ned mot det hvite og svarte, og finner til slutt den blå kurven langs den nedre kanten. Dybden bygger ikke på tradisjonelt perspektiv, men på overlappingen av plan og forskjellen i størrelse mellom formene. Slik opprettholder maleriet en konstant spenning mellom stabilitet og bevegelse.
I dette verket finner vi trekk som forbindes med Arthur Doves modernistiske abstraksjon: organiske former, rytmer som minner om naturens, og en fargekomposisjon som ikke trenger å gjengi verden bokstavelig for å antyde livskraft. Et annet arrangement gjør elementenes plassering til sitt eget tema og viser hvordan en samling flate flekker kan få retning, tyngde og rytme. Det er særlig verdt å legge merke til forholdet mellom den øvre gule formen og de blå båndene som krysser den: Her konsentreres dialogen mellom utvidelse og mål som holder hele komposisjonen sammen. Fra dette sentrum organiserer de svarte, hvite, brune og blå flatene en presis, intens og stadig balansert abstrakt opplevelse.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.