Beskrivelse
Maleriet viser tre menneskefigurer samlet i en vertikal komposisjon med svært rik ornamentikk. Til venstre står en voksen, naken figur med ryggen til, med langt hår som faller i bølger og hodet bøyd mot høyre. I midten lener en annen voksen figur seg tilbake eller sitter, med ansiktet vendt til siden mens hun holder en krølletehåret barnefigur inntil kroppen. Menneskegruppen trer frem mot røde og okerfargede bånd, svarte felt og flater dekket av sirkler, blomster og geometriske former. Rommet fungerer ikke som en nøytral bakgrunn, men som en dekorativ innramming som knytter kroppene tettere til verden rundt dem.
Tittelen « Kvinnenes tre aldre» plasserer scenen i allegoriens verden. At en barnefigur er avbildet sammen med to voksne figurer, gjør gruppen til et bilde på livssyklusen og på livets ulike aldre etter hverandre. Den fysiske nærheten mellom kvinnen i midten og barnet introduserer også morsmotivet: Den voksne kroppen beskytter, holder og viderefører livet. Verket skildrer ikke en bestemt fortellende episode, men sammenfatter tidens gang, generasjonenes kontinuitet og tilværelsens forgjengelighet i én og samme scene.
Ikonografien springer ut av kontrasten mellom kroppenes sårbarhet og omgivelsenes ornamentale tetthet. Barnefiguren, som er omfavnet inntil kroppen i midten, gir assosiasjoner til beskyttelse og tilknytning; kvinnen som står alene og vertikalt på den ene siden, forsterker følelsen av overgang mellom ulike livsfaser. Konsentriske sirkler, blomster og små geometriske former omgir hodene og skuldrene som et symbolsk vev, mens de store svarte områdene tilfører et alvorlig preg. Gylne toner, rødt og oker omslutter scenen med sanselig rikdom, men gjør også hudens sårbarhet og den intime kontakten mellom figurene tydeligere.
Den formale oppbygningen leder blikket gjennom en svært presis kontrast. Figuren til venstre danner en dominerende vertikal akse, mens den sentrale gruppen organiserer den visuelle tyngden diagonalt, fra kvinnens ansikt til barnets kropp. De lyse hudtonene trer tydelig frem mot de svarte og brune partiene og de mettede fargeflatene. Øverst skaper de sirkulære og blomsteraktige motivene en gjentakende rytme; nederst bryter de flerfargede båndene, trekantene og firkantene opp rommet og gir det preg av en mosaikk- eller billedvevsoverflate. Dybden er underordnet overflaten: Kroppene ser ut til å vokse frem fra ornamentikken og samtidig være fanget i den.
I dette verket av Gustav Klimt ser vi et trekk som ofte forbindes med hans kunstneriske uttrykk: kombinasjonen av menneskefigurer med tydelig modellert form og et dekorativt felt rikt på geometriske, florale og fargemessige mønstre. Kroppenes fylde, særlig synlig i hudtonene og de nære gestene, står i en vedvarende spenning mot bakgrunnens flate glans. Legg merke til hvordan hver alder har sin egen tilstedeværelse: den vertikale figuren på siden, den sentrale kvinnens fortrolige og innadvendte uttrykk og barndommens sårbarhet. Sammen gjør disse tre tilstedeværelsene dekorasjonen til mer enn en ramme: Den er det visuelle vevet som gjør livets kretsløp synlig.
Har du spørsmål om våre reproduksjoner av oljemalerier? Se våre ofte stilte spørsmål.